Fastelavnsboller rustet katolikker til magre tider

Den moderne fastelavnsbollen stammer fra begynnelsen av 1900-tallet, men de første fastelavnsbollene ble spist allerede før reformasjonen i 1536.

Den moderne fastelavnsbollen stammer fra begynnelsen av 1900-tallet, men de første fastelavnsbollene ble spist allerede før reformasjonen i 1536.

Shutterstock

Fastelavnsboller og fastelavn er en levning fra Skandinavias katolske fortid. Før reformasjonen i 1536 hadde alle Europas katolikker plikt til å faste i 40 dager frem mot påske.

For å gjøre bot for sine synder fikk de blant annet ikke spise kjøtt og hvetebrød under fasten.

Søte hveteboller og fet mat

Før fasten begynte sørget de troende for å ruste seg til magre tider ved å drikke og meske seg med massevis av fet mat.

«Å slå katten av tønnen» ble aldri utbredt i Norge, men var vanlig i mange europeiske land.

© archive

Fastelavn var ikke for barn

Mens fastelavn i dag er barnas fest, var høytiden i flere land frem til for rundt hundre år siden en voksenfest med alkohol og ville utskeielser. Noen steder red menn fra gård til gård for å drikke sprit, før de beruset slo katten av tønnen fra hesteryggen. Andre steder løp utkledde voksne rundt i gatene og skremte hverandre.

Noe av det mest populære å spise var søte hveteboller. Bollene ble servert på feitetirsdag, da folk drakk og spiste festmat.

Fastelavnsboller var tørre og harde og måtte bløtes opp i varm melk før de kunne spises.

I Bergen har dette overlevd i den tradisjonelle desserten heitevegger, men i vår tid forbinder de fleste fastelavnsboller med hveteboller som er delt i to med rikelig krem og eventuelt syltetøy mellom.

Skandinavene har med andre ord beholdt festen, men sløyfer fasten.