Alex Boersma/PNAS
Khufu forgrening Nilen Giza pyramide

Forsvunnet sideelv kan forklare egyptisk pyramidebygging

En forsvunnet gren av Nilen kan ha ført steinblokker helt opp til Keopspyramiden i Giza for 4500 år siden.

Byggingen av Egypts pyramider for 4500 år siden har lenge vært omgitt av mystikk. Det er særlig spørsmålet om hvordan egypterne fraktet de enorme byggesteinene til byggeplassene som har opptatt arkeologene.

Nå kan et forskerteam fra Frankrike, Kina og Egypt ha funnet svaret.

I en ny studie publisert i tidsskriftet PNAS har de vist at en gren av Nilen førte helt opp til pyramidene i Giza.

«For å bygge pyramider, graver og templer ser det nå ut til at egyptiske ingeniører utnyttet Nilens årlige oversvømmelser ved hjelp av et sinnrikt system av kanaler og bassenger som dannet et havnekompleks ved foten av Giza-platået», skriver forskerne i artikkelen.

Khufu pyramide

Keopspyramiden er den største av de egyptiske pyramidene og ble bygd som gravsted for farao Keops for rundt 4528 år siden. Nyere forskning tyder på at pyramidens ytre var belagt med et skinnende materiale.

© Jeremy Bezanger/Unsplash

Giza-pyramidene

Består av pyramidene til faraoene Keops, Kefren og Mykerinos – på egyptisk Khufu, Khafre og Menkaura.

Den største av disse er Keopspyramiden, som ble bygd rundt 2560 f.Kr. og er gravstedet til farao Keops (eller Khufu). Byggingen tok mellom 20 og 30 år.

Pyramiden var opprinnelig 146,6 meter høy og besto av mer enn 2,3 millioner store steinblokker som til sammen veide 6 millioner tonn. Inne i pyramiden er det en mengde innvendige ganger og graver.

Fossile pollenkorn forteller historien

I dag ligger pyramidene utenfor Kairo i Giza-distriktet på en gigantisk sandslette åtte kilometer til Nilen. Det er en lang vei for byggherrer uten kranbiler eller lastebiler til å transportere enorme steinblokker.

Derfor har man lenge hatt en teori om at de gamle egypterne kan ha fraktet steinblokkene fra andre steder opp en nå tørrlagt gren av Nilen som kalles Khufu-grenen.

Det er denne teorien forskerne nå mener å ha bevist. Ved å utvinne pollenkorn fra flomslettene har forskerne skapt en detaljert geologisk historie for dette skjulte elveløpet.

Her har teamet sporet veksten av over 61 forskjellige planter langs elvesletten og vist hvordan vannstanden i elvegrenen har steget og sunket gjennom 8000 år.

Ved å hente ut sedimentkjerner fra flere steder rundt Giza fant forskerne fossile pollenkorn som er fanget opp gjennom tusenvis av år.

khufu forgrening nilen giza kort

Kartet viser hvordan Khufu-grenen av Nilen i Egypt tidligere nådde fram til kanten av det store pyramidekomplekset i Giza. Dagens elveløp er markert med blått, mens noen av de ulike borehullene er markert med rødt.

© PNAS

De fleste av disse pollenkornene kommer fra gress og blomster, som også finnes langs Nilen i dag. Forskerne fant også spor av myrplanter, noe som viser at elven har vært intakt i lang tid.

Forskningsresultatene viste videre at vannet i Khufu-grenen steg betydelig i løpet av den såkalte fuktige afrikanske perioden, som strakte seg fra for 14 800 til 5500 år siden.

Elven førte opp til sfinksen

Ved å sammenligne resultatene med tidligere studier av steinlagene rundt pyramidene kunne forskerne konkludere med at vannstanden i Khufu-grenen har vært høy lenge etter den fuktige perioden.

khufu pyramide sfinks

Forskere mener at den nå forsvunne Khufu-grenen førte helt opp til sfinksen, som står foran Keopspyramiden.

© Alex Azabache/Unsplash

Derfor mener forskerne at elven har ført helt opp til stedet der den store sfinksen vokter Giza-pyramidene under byggingen for 4500 år siden.

Forskerne fant også ut at vannstanden i elven begynte å synke under kong Tutankhamon, for rundt 1330 f.Kr.

Til slutt sammenlignet forskerne funnene sine med studier av bein og tenner fra datidens mumier. Til sammen viser de når tørken begynte i området.