Den røde sø i Kroatien ligger i europas største jordfaldshul.

Her er verdens mest imponerende synkehull

Synkehull er både fryktinngytende og fascinerende. Og de kan oppstå både naturlig og kunstig. Møt en håndfull av de mest utrolige her.

Synkehull er både fryktinngytende og fascinerende. Og de kan oppstå både naturlig og kunstig. Møt en håndfull av de mest utrolige her.

Shutterstock

Noen har vært kjent i tusenvis av år, andre i århundrer – og et av de nyeste oppsto i slutten av juli.

Ett av dem har enorme salamandere og leoparder mens et annet har stått i brann i over 50 år.

Synkehull oppstår som regel når fast grunn oppløses (eroderes) av underjordiske elver eller regnvann.

De er en naturlig del av jordklodens geologiske utvikling, men kan også framprovoseres i forbindelse med gruvearbeid og byggearbeid.

Her er fem av de mest spektakulære:

Europas største: Den røde innsjøen, Kroatia

Den røde sø i Kroatien ligger i europas største jordfaldshul.

Den røde innsjøen i Kroatia ligger i Europas største synkehull.

© Shutterstock

Målt i volum (25–30 millioner kubikkmeter) er ikke Den røde sjøen bare Europas største, men også et av verdens største, synkehull.

Synkehullet er 528 meter dypt, mens innsjøen er målt til å være 281 meter dyp.

Den røde sjøen er et typisk eksempel på et såkalt karstlandskap, som ofte gir gode betingelser for synkehull. Et karstlandskap dannes når porøse bergarter som kalk blir oppløst av regn eller elver.

Etter hvert som kalken oppløses av det karbondioksid som finnes i regn som flyter ned gjennom sprekker i jorden, utvider tunneler og hulrom seg sakte under bakken. Over tid blir disse hulrommene så store at «taket» kollapser og skaper synkehull.

Innsjøen får sin røde farge fra oksidert – rustet – jern.

Verdens dypeste: Xiaozhai Tiankeng, Kina

Xiaozhai Tiankeng i det sørlige Kina er verdens dypeste synkehull.

Xiaozhai Tiankeng i det sørlige Kina er verdens dypeste synkehull.

© Brookqi, Wikicommons

626 meter langt, 537 meter bredt og 662 meter dypt. Kan romme 47 600 olympiske svømmebasseng (119 millioner kubikkmeter).

Xiaozhai Tiankeng (himmelhullet ved den lille landsbyen) er ikke bare svimlende dypt – det er også fullt av liv.

Så langt har det blitt registeret 1285 plantearter i jordfallshullet, og det har blitt observert treleoparder og kinesiske kjempesalamandere.

På samme måte som synkehullet som inneholder Den røde sjø, har Xiaozhai Tiankeng blant annet blitt dannet på grunn av erosjon fra regn. Men geologiske studier har vist at den viktigste drivkraften bak synkehullet er en 8,5 kilometer lang, underjordisk elv.

Xiaozhai Tiankeng oppsto nemlig da den underliggende hulen, Difeng, brøt sammen. Difeng-hulen var dannet av den underjordiske elven som fortsatt går gjennom landskapet.

Og mens vi er i Kina kan vi like godt stikke innom det nylig oppdagede synkehullet Guanxi Zhuang.

LES OGSÅ: Huleklatrere finder fortidsskov i kaempe jordfaldshul

Selv om Guanxi Zhuang er noe mindre enn Xiaozhai Tiankeng (306 meter langt, 150 meter bredt og 192 meter dypt), antar vitenskapsfolk at også dette «splitter nye» synkehullet gjemmer på et rikt dyre- og planteliv.

Synkehullet er nemlig sammenrast på en så livgivende måte at det både faller sollys og vann helt ned til bunnen, der det vokser 40-meter høye trær og skulderhøy underskog.

Overvåkes hele tiden: Synkehullene i Berezniki i Russland

Gruvebyen Berezniki ved Uralfjellene i Russland er under kontinuerlig overvåking fordi risikoen for synkehull er så høy. Synkehullet på bildet er det største av ti i byen.

Gruvebyen Berezniki ved Uralfjellene i Russland er under kontinuerlig overvåking fordi risikoen for synkehull er så høy. Synkehullet på bildet er det største av ti i byen.

© Valery Staricov, Wikicommons

I den gamle gruvebyen ved Uralfjellene i Russland, Berezniki, er hver dag en påminnelse om at fast grunn under føttene ikke alltid er garantert.

Det første synkehullet i byen oppsto i 2007, og senere er det dukket opp ni til i landskapet.

Det du ser på bildet, var opprinnelig 70 meter langt, 50 meter bredt og 15 meter dypt. Men i 2008 kollapset bakken igjen, og hullet måler nå 437 meter i lengden, 323 meter i bredden og er 100 meter dypt.

Det betyr at bakken i enkelte områder i byen er under kontinuerlig overvåking.

I en studie av overvåkingen av synkehullene i Berezniki forklarer tre tyske geologer at kaskaden ble satt i gang i 2006 da gruvedriften i byen førte til en stor oversvømmelse.

Et annet berømt synkehull, Porten til helvete, som ligger i Turkmenistan, er enda et eksempel på synkehull som er framprovosert av utvinning av råvarer.

Porten til helvete ligger ved Darvaza i Karakumørkenen i Turkmenistan. Synkehullet er om lag 20 meter dypt og har stått i flammer siden 1971, da en sovjetisk oljeboring framprovoserte jordfallet. For å avgrense spredningen av den gassen som lå i et kammer under synkehullet, ble det antent og har brent siden den gang.

Porten til helvete ligger ved Darvaza i Karakumørkenen i Turkmenistan. Synkehullet er om lag 20 meter dypt og har stått i flammer siden 1971, da en sovjetisk oljeboring framprovoserte jordfallet. For å avgrense spredningen av den gassen som lå i et kammer under synkehullet, ble det antent og har brent siden den gang.

© Tormod Sandtorv, Wikicommons

Verdens dypeste blå hull: Dragehullet, Paraceløyene

Dragehullet i Sør-Kina-havet er det dypeste synkehullet under vann (blått hull) i verden. Øverst er det massevis av maritimt liv, mens det på bunnen er oksygenfattig og goldt for liv.

Dragehullet i Sør-Kina-havet er det dypeste synkehullet under vann (blått hull) i verden. Øverst er det massevis av maritimt liv, mens det på bunnen er oksygenfattig og goldt for liv.

© P. Yao et al./JGR Biogeosciences

Synkehull som står under vann, kalles blå hull – og Dragehullet i det Sør-Kina-havet er verdens dypeste av denne typen, 301 meter.

Ifølge professor i geovitenskap ved University of Connecticut Lisa Park Boush som har undersøkt blå hull ved Bahamas, kan både økende og synkende havnivå og mikrobiologisk aktivitet være årsaken til at blå hull oppstår i havet.

Den første vitenskapelige studien av Dragehullet foregikk i 2015, da forskerne blant annet undersøkte synkehullets dimensjoner og kjemiske sammensetning.

På grunn av det stillestående og dype vannet er det nesten ikk oksygen i bunnen hullet, så forskerne måtte sende en robot ned for å foreta målingene.

Ikke navngitt synkehull, Tierra Amarilla, Chile, oppsto 30. juli 2022

Et synkehull med en diameter på 36,5 meter dukket opp i nærheten av en kobbergruve i Tierra Amarilla i Chile 31. juli. Chilenske myndigheter vet fortsatt ikke om synkehullet ble framprovosert av gruvedriften i området.

Et synkehull med en diameter på 36,5 meter dukket opp i nærheten av en kobbergruve i Tierra Amarilla i Chile 31. juli. Chilenske myndigheter vet fortsatt ikke om synkehullet ble framprovosert av gruvedriften i området.

© Sernageomin

Du har kanskje allerede sett bilder av det nærmest sirkelrunde jordfallshullet i Tierra Amarilla, Chile, som oppsto 30. juli i år.

Tierra Amarilla ligger i Atacama-regionen i det nordlige Chile, som har verdens tørreste ørken.

Gjennom historien har geologien i området fremfor alt blitt forandret på grunn av råstoffutvinning – blant annet salpeter, kobber og litium.

Gruvearbeidet i en gruve i nærheten, Alcaparrosa, ble midlertidig stanset da jordfallshullet oppsto.

Det er fortsatt ikke kjent hvorfor det 25 meter brede og mer enn 200 meter dype synkehullet plutselig oppsto, men den chilenske geologi- og gruvemyndigheten, Sernageomin, undersøker saken.

I en pressemelding fra 6. august forklarer Sernageomin at man spesielt vil rette blikket mot den delen av gruven som ligger rett under synkehullet – og som ifølge Sernageomin var overutnyttet.