Vi er resultatet av en drastisk utviklingshistorie som begynte med apelignende vesener for to millioner år siden. Siden den gangen har vi forlatt trærne, fordoblet hjernens størrelse og mye annet.
Men veien fram er mye mer komplisert enn forskerne tidligere trodde. Nye oppdagelser slår fast at menneskets stamtre er et buskas av ulike arter.
Stamtreet
Stamtreet vårt vrimler av arter
Stamtre for menneskeslekten. Aksene viser når artene levde – i millioner år før nåtiden. Stiplede linjer betyr at forskerne er veldig usikre på hvordan arten er beslektet med de andre. Hver art er markert med en grå eller svart nyanse på treet for å gjøre det enklere å se hvor artene begynner og slutter.
De enkelte artenes innbyrdes slektskap er fortsatt omdiskutert, men stamtreet holder på å falle på plass i grove trekk. Nederst finner vi de tidligste artene av menneskeslekten, blant annet Homo habilis. Deretter begynte treet å forgreine seg.
En av greinene ble til Homo erectus, som forgreinet seg enda mer, og som via et eller to mellomliggende trinn utviklet seg til Homo sapiens for 300 000 år siden i Afrika.
Homo habilis
Homo habilis var en av de første
- Plassering på stamtreet ovenfor: nummer 1
- Tidsperiode: 2,3–1,7 millioner år siden
- Utbredelse: det østlige og sørlige Afrika
- Høyde: 100–150 centimeter
- Hjernestørrelse: 500–900 cm3
Homo habilis utviklet seg fra de såkalte sørapene og var et av de tidligste medlemmene av menneskeslekten. Den tilbrakte antagelig mye tid i trærne, men kunne også gå på to bein.
Homo erectus
Homo erectus klarte to millioner år
- Plassering på stamtreet ovenfor: nummer 2
- Tidsperiode: 2 millioner–110 000 år siden
- Utbredelse: Afrika, Europa og Asia
- Høyde: 150–180 centimeter
- Hjernestørrelse: 545–1300 cm3
Homo erectus er stamfar til en rekke arter, blant annet oss, og hadde ganske like proporsjoner: lange bein og korte armer. Arten lagde redskaper og var antagelig den første til å temme ilden.
Homo antecessor
Homo antecessor var en europeisk sidegrein
- Plassering på stamtreet ovenfor: nummer 3
- Tidsperiode: 1,2 millioner–800 000 år siden
- Utbredelse: Vest-Europa
- Høyde 170–175
- Hjernestørrelse: om lag 1000 cm3
Med det lille, flate ansiktet ser Homo antecessor ut som vår egen art. Analyser av proteiner i knoklene viser at antecessor kan være nær beslektet med stamfaren til sapiens og neandertalerne.
Homo heidelbergensis
Homo heidelbergensis er en tvilsom art
- Plassering på stamtreet ovenfor: nummer 4
- Tidsperiode: 800 000–200 000 år siden
- Utbredelse: Afrika, Europa og Asia
- Høyde: 170–180 centimeter
- Hjernestørrelse: 1100–1390 cm3
Homo heidelbergensis betraktes av noen forskere som en stamfar til oss og neandertalerne. Andre mener at arten er for dårlig definert og må avskaffes – i stedet vil de dele den opp i flere arter.
Homo bodoensis
Homo bodoensis kan være vår direkte stamfar
- Plassering på stamtre ovenfor: nummer 5
- Tidsperiode: 800 000–300 000 år siden
- Utbredelse: Afrika, Sørøst-Europa og Midtøsten
- Høyde: ukjent
- Hjernestørrelse: 1250 cm3
I en ny studie avskaffet forskere navnet Homo heidelbergensis og delte opp arten i flere arter. De døpte den ene nye arten Homo bodoensis og anser den som en direkte stamfar til vår egen art.
Neandertaler
Neandertaleren var en nær slektning
- Plassering på stamtreet ovenfor: nummer 6
- Tidsperiode: 500 000–40 000 år siden
- Utbredelse: Europa, Sibir og Midtøsten
- Høyde: 150–170 centimeter
- Hjernestørrelse: 1200–1500 cm3
Neandertaleren er blant våre nærmeste slektninger. Ansiktet så primitivt ut, med store øyenbrynsbuer og lav panne, men hjernen var større enn vår. Arten fikk barn både med oss og denisovaene.
Denisova
Denisovaen var neandertalerens søster
- Plassering på stamtreet ovenfor: nummer 7
- Tidsperiode: 500 000–40 000 år siden
- Utbredelse: Asia
- Høyde: ukjent
- Hjernestørrelse: ukjent
Denisovaene er bare kjent fra enkelte beinfragmenter, men rester av DNA-et viser at de var en søsterart til neandertalerne. Arten fikk barn med oss, og DNA-et deres finnes i nålevende mennesker.
Homo floresiensis
Homo floresiensis var en hobbit
- Plassering på stamtreet ovenfor: nummer 8
- Tidsperiode: 200 000–50 000 år siden
- Utbredelse: Flores-øya, Indonesia
- Høyde: 110 centimeter
- Hjernestørrelse: 380–420 cm3
Homo floresiensis og den lignende Homo luzonensis var små og primitive menneskearter som kanskje nedstammet fra Homo erectus. De overlevde fram til for ikke lenge siden på øyer i Sørøst-Asia.
Homo naledi
Homo naledi er en gåte
- Plassering på stamtreet ovenfor: nummer 9
- Tidsperiode: 335 000–235 000 år siden
- Utbredelse: Sør-Afrika
- Høyde: 150 centimeter
- Hjernestørrelse: 450–560 cm3
Homo naledi levde side om side med tidlige Homo sapiens, men hadde en mye mindre hjerne. Forfedrene delte seg kanskje fra vår egen utviklingslinje for om lag to millioner år siden.
Homo sapiens
Homo sapiens er vår egen art
- Plassering på stamtreet ovenfor: nummer 10
- Tidsperiode: 300 000 år siden fram til nå
- Utbredelse: hele verden
- Høyde: 160–170 centimeter i gjennomsnitt
- Hjernestørrelse: 1300 cm3 i gjennomsnitt
Homo sapiens, vår egen art, oppsto i Afrika for om lag 300 000 år siden og stammer fra Homo heidelbergensis eller Homo bodoensis. Den utvandret i flere bølger fra Afrika og finnes nå på alle kontinenter.