De to menneskeartene som er nærmest beslektet med oss, levde tett sammen i tusenvis av år.
Det står klart etter at arkeologer fra University of Wollongong i Australia har datert jordlagene i den såkalte Denisovahulen i Sibir, der det er gjort mange funn av både Denisova-mennesket og neandertalere.
Studiene viser, at denisovaene brukte hulen fra for 287 000 til 55 000 år siden. Neandertalerne er det spor av i perioden fra for 193 000 til 97 000 år siden.
Knokler avslører fortiden
Arkeologene er ikke sikre på om de to menneskeartene har bodd i hulen samtidig, men de regner med at de ofte har møtt på hverandre.
Det beste beviset for det ble funnet i hulen i august 2018, da genetiske studier av en knokkel fra en ung jente viste at faren hennes var denisova og moren neandertaler.
Knoklene til denne jenta er om lag 50 000 år gamle, og det innebærer at familien må ha levd tett på hulen eller i den på et tidspunkt da den var bebodd av denisovaer.
Arkeologer har funnet knokler fra både neandertalere og denisovaer i Denisovahulen.
I hulen er det også gjort yngre funn av bearbeidede dyreknokler, mammutelfenben og strutseegg som mennesker har etterlatt seg. Disse funnene er mellom 49 000 og 43 000 år gamle.
Noen arkeologer mener at de er etterlatt av denisovaer, fordi det ikke er funnet knokler fra moderne mennesker i hulen.
Andre mener at de er fra moderne mennesker som ankom hulen like etter at denisovaene forsvant.