Mystikken har i årevis innhyllet neandertalernes utryddelse. De levde i Europa og Asia i 300 000 år, men for 43 000–38 000 år siden døde arten raskt ut. I årevis har forskere spekulert på hva som tok livet av dem. Var det klimaendringer, sykdom, avl eller krig med andre arter?
Nå mener klimaforskeren Axel Timmermann ved hjelp av en superdatamaskin å ha funnet bevis for hva som slo den siste spikeren i neandertalernes likkiste.
Konklusjonen er klar: Neandertalernes raske undergang kan ikke forklares uten å ta med samspillet med det moderne mennesket, Homo sapiens, som forlot Afrika for omkring 50 000 år siden.
Da Homo sapiens rykket inn, gikk det tilbake med neandertalerne. Axel Timmermanns superdatamaskinberegninger tegner et bilde av befolkningsutviklingen i Europa for 73 000-38 000 år siden.
Modell viser artenes utbredelse
Superdatamaskinen Aleph ved Pusan National University i Sør-Korea ble fôret med flere tusen linjer kode med opplysninger om datidens klima- og miljø, som kan ha påvirket livsvilkårene for neandertalerne – for eksempel temperatur, nedbør og vegetasjon.
Ved hjelp av avanserte simuleringer dannet Aleph en modell som viser hvordan endringene har drevet utbredelsen av og kontakten mellom de to artene basert på informasjon om de områdene hvor det var matvareressurser til rådighet. I modellen får en liten del av de to befolkningsgruppene også barn sammen, som de gjorde i virkeligheten.
Ved å endre på parametrene og kryssreferere modellen med arkeologiske, paleoantropologiske og genetiske spor etter neandertalerne kan Axel Timmermann se at selv med plutselige klimaendringer ville neandertalerne fortsatt ha hatt rikelig med levesteder.
Dessuten blir arten ikke slukt av Homo sapiens på grunn av felles barn.
Neandertalerne ble utkonkurrert
Neandertalerne overlevde enda hardere, tidligere istidslignende perioder og sameksisterte uten problemer med i Homo sapiens i om lag 10 000 år. Derfor kan verken klima eller menneskets inntog forklare neandertalernes undergang alene.
Modellens tyder på at det var kombinasjonen av knappe ressurser og hard konkurranse som førte til artens endelikt.
Den eneste veien til neandertalernes undergang er hvis Homo sapiens i modellen har for eksempel markant bedre jaktteknologier, motstandsdyktighet overfor sykdom og høyere forplantningsevne.
Det er første gang en superdatamaskin har blitt brukt til å vurdere neandertalernes undergang. Forskeren bak vil nå videreutvikle modellen.
Nøkkelen til vår suksess oppsto gradvis
Kreativitet, samarbeid og språk. En rekke evner gjorde Homo sapiens til verdens herskere – og mange av dem oppsto allerede i forfedrene våre.
Kreativitet ga oss ild
Primitive steinverktøy ble brukt allerede av de såkalte sørapene, som slekten vår nedstammer fra. Men med Homo erectus ble oppfinnsomheten større, ettersom den arten lærte å bruke ild.
Ny genvariant lot oss snakke sammen
Evnen til å kommunisere er en grunnpilar for vår suksess. De språklige evnene er blant annet bundet til en variant av genet FOXP2, som oppsto før arten vår delte seg fra neandertalere og denisovaer.
Samarbeid nedla store byttedyr
Talentet vårt for samarbeid ga store fordeler, ikke minst når et stort byttedyr skulle nedlegges. Samarbeidsevnene rekker lenger tilbake enn Homo sapiens, for vi vet at for eksempel neandertalerne også jaget storvilt.
Toleranse lot gruppen vokse
Arten vår har evnen til å leve i store tette fellesskap – kanskje på grunn av at vi har domestisert oss selv. Den beherskede og tolerante atferden har blitt framelsket, mens den hissige og oppfarende har blitt renset ut.
Ekstrem tålmodighet satte mat på bordet
Homo sapiens er antagelig den eneste menneskearten som har utviklet landbruk. Årsaken er kanskje at vi har en enestående tålmodighet, som lar oss slite for et fjernt framtidig utbytte.
