Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Superdatamaskin avslører: Mennesket fortrengte neandertalerne

Glem plutselige klimaendringer og kryssavl med andre arter. En superdatamaskin har regnet seg fram til årsaken til neandertalernes skjebne.

Cleveland Museum of Natural History / Wikimedia Commons

Mystikken har i årevis innhyllet neandertalernes utryddelse. De levde i Europa og Asia i 300 000 år, men for 43 000–38 000 år siden døde arten raskt ut. I årevis har forskere spekulert på hva som tok livet av dem. Var det klimaendringer, sykdom, avl eller krig med andre arter?

Nå mener klimaforskeren Axel Timmermann ved hjelp av en superdatamaskin å ha funnet bevis for hva som slo den siste spikeren i neandertalernes likkiste.

Konklusjonen er klar: Neandertalernes raske undergang kan ikke forklares uten å ta med samspillet med det moderne mennesket, Homo sapiens, som forlot Afrika for omkring 50 000 år siden.

Da Homo sapiens rykket inn, gikk det tilbake med neandertalerne. Axel Timmermanns superdatamaskinberegninger tegner et bilde av befolkningsutviklingen i Europa for 73 000-38 000 år siden.

© Axel Timmermann / Center for Climate Physics / Pusan National University

Modell viser artenes utbredelse

Superdatamaskinen Aleph ved Pusan National University i Sør-Korea ble fôret med flere tusen linjer kode med opplysninger om datidens klima- og miljø, som kan ha påvirket livsvilkårene for neandertalerne – for eksempel temperatur, nedbør og vegetasjon.

Ved hjelp av avanserte simuleringer dannet Aleph en modell som viser hvordan endringene har drevet utbredelsen av og kontakten mellom de to artene basert på informasjon om de områdene hvor det var matvareressurser til rådighet. I modellen får en liten del av de to befolkningsgruppene også barn sammen, som de gjorde i virkeligheten.

Ved å endre på parametrene og kryssreferere modellen med arkeologiske, paleoantropologiske og genetiske spor etter neandertalerne kan Axel Timmermann se at selv med plutselige klimaendringer ville neandertalerne fortsatt ha hatt rikelig med levesteder.

Dessuten blir arten ikke slukt av Homo sapiens på grunn av felles barn.

Neandertalerne ble utkonkurrert

Neandertalerne overlevde enda hardere, tidligere istidslignende perioder og sameksisterte uten problemer med i Homo sapiens i om lag 10 000 år. Derfor kan verken klima eller menneskets inntog forklare neandertalernes undergang alene.

Modellens tyder på at det var kombinasjonen av knappe ressurser og hard konkurranse som førte til artens endelikt.

Den eneste veien til neandertalernes undergang er hvis Homo sapiens i modellen har for eksempel markant bedre jaktteknologier, motstandsdyktighet overfor sykdom og høyere forplantningsevne.

Det er første gang en superdatamaskin har blitt brukt til å vurdere neandertalernes undergang. Forskeren bak vil nå videreutvikle modellen.

Nøkkelen til vår suksess oppsto gradvis

Kreativitet, samarbeid og språk. En rekke evner gjorde Homo sapiens til verdens herskere – og mange av dem oppsto allerede i forfedrene våre.

  • Kreativitet ga oss ild

    Primitive steinverktøy ble brukt allerede av de såkalte sørapene, som slekten vår nedstammer fra. Men med Homo erectus ble oppfinnsomheten større, ettersom den arten lærte å bruke ild.

  • Ny genvariant lot oss snakke sammen

    Evnen til å kommunisere er en grunnpilar for vår suksess. De språklige evnene er blant annet bundet til en variant av genet FOXP2, som oppsto før arten vår delte seg fra neandertalere og denisovaer.

  • Samarbeid nedla store byttedyr

    Talentet vårt for samarbeid ga store fordeler, ikke minst når et stort byttedyr skulle nedlegges. Samarbeidsevnene rekker lenger tilbake enn Homo sapiens, for vi vet at for eksempel neandertalerne også jaget storvilt.

  • © Shutterstock

    Toleranse lot gruppen vokse

    Arten vår har evnen til å leve i store tette fellesskap – kanskje på grunn av at vi har domestisert oss selv. Den beherskede og tolerante atferden har blitt framelsket, mens den hissige og oppfarende har blitt renset ut.

  • © Shutterstock

    Ekstrem tålmodighet satte mat på bordet

    Homo sapiens er antagelig den eneste menneskearten som har utviklet landbruk. Årsaken er kanskje at vi har en enestående tålmodighet, som lar oss slite for et fjernt framtidig utbytte.

Les også:

Fortidsdyr

Ny oppdagelse: Krokodillens stamfar gikk på to bein

3 minutter
Hvorfor forsvandt neandertalerne?
Fortidsmennesker

Hvorfor forsvant neandertalerne?

1 minutt
Hvor intelligente var neandertalerne?
Fortidsmennesker

Neandertaler - Hvor intelligente var neandertalerne?

1 minutt

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul