Menneskets udvikling Neandertaler

Snor kveler myten om den dumme neandertaleren

Verdens eldste stump flettet snor er funnet i Frankrike, og trefibrene avslører nye sider av neandertalernes intelligens.

Verdens eldste stump flettet snor er funnet i Frankrike, og trefibrene avslører nye sider av neandertalernes intelligens.

Shutterstock

Gryntende, skinnkledde halvaper har historisk sett vært den vanlige beskrivelsen av neandertalere. Men nå har en snor bevist at menneskets fettere både hadde kjennskap til sesongbetingede naturressurser og kjente til fletteteknologier.

Etter 40.000 år som utdødd art indikerer funnet og flere nye studier at vitenskapen må tenke nytt om neandertalernes intelligens.

Fiberstump røper neandertalernes kunnskap

Snoren ble funnet fastklemt på en flik av et steinredskap tre meter under bakken i hulen Abri du Maras i det sørlige Frankrike, som siden 2006 har avslørt 4000 neandertalerfunn.

Snorens fibre er flettet mot både høyre og venstre i såkalte Z- og S-mønstre, slik at de ikke tvinner seg ut igjen.

© C2RMF, N. Mélard

Ut fra jordlagene steinredskapet ble funnet i, har arkeologer fastsatt snorens alder til mellom 41.000 og 52.000 år – mer enn 20.000 år eldre enn den hittil eldste snoren.

Funn etter homo neanderthalensis har først og fremst vært av hardføre materialer som stein eller bein, mens andre materialer typisk har råtnet vekk. Det flettede fragmentet er laget av tre trefibre som har ligget beskyttet av omgivende stein.

Fragmentet på bare 6 mm (markert med firkant) kan ha blitt bundet rundt om steinredskapet det ble funnet på.

© M.-H. Moncel

Bare seks millimeter med snor gir et nytt innblikk i neandertalernes forståelse av verden omkring dem. For eksempel er trefibrene som kanskje stammer fra et bartre, samlet opp fra den innerste barken – kalt bast – som lettest frigjøres i vår og forsommeren, når plantesaft stiger opp i treet.

Fletteteknologien svarer til moderne metoder, der fibrene flettes både mot venstre og høyre for å motvirke at fibrene tvinner seg ut igjen. Med teknologien har neandertalerne teoretisk sett kunnet lage alt fra klær, tau, nett, matter og båter.

Neandertalerhjernen var satt sammen annerledes

For det moderne mennesket er veving én blant mange teknikker som skiller oss fra laverestående vesener. Funnet av snoren viser at neandertalerne både kulturelt og kognitivt var nærmere datidens Homo sapiens enn tidligere antatt.

Andre nye funn antyder for eksempel at neandertalerne laget verktøy, lim af birkebark, lim av bjørkebark og perler til smykker og avvikler ytterligere myten om neandertalernes underlegne kultur og intelligens.

Den vitenskapelige konsensusen er etter hvert at neandertalere var intelligente, men at hjernene deres var skrudd annerledes sammen enn menneskers. En kartlegging av det bare tredje neandertalergenom viste for eksempel nylig at områder i hjernen forbundet med planlegging, beslutningstagning og motivasjon fungerte annerledes enn hos Homo sapiens.