Ved å grave seg ned gjennom sandlagene kunne forskerne peke ut seks perioder gjennom en halv million år der et uvanlig fuktig klima har forvandlet søkket til en sjø omgitt av frodige gressletter.
I fem av lagene fra de våte periodene fant de steinredskaper som vitner om at mennesker har levd ved sjøen for omkring 400 000, 300 000, 200 000, 100 000 og 55 000 år siden.
Mennesker fulgte dyrene
Forskerne fant ikke menneskeknokler, men mange levninger fra store dyr som flodhest, elefant og struts. Fossilene viser at også dyr vandret ut av Afrika til et nytt liv ved de arabiske oasene.
De eldste steinredskapene, som er 400 000 år gamle, er sannsynligvis lagd av den tidlige menneskearten Homo erectus, som var den første som forlot Afrika. De senere redskapene er mer bearbeidet, og forskerne tilskriver dem derfor vår egen art.
De rike funnene i Khall Amayshan 4, som ligger i den nordlige delen av Saudi-Arabia, tyder på at utvandringsbølgene har rullet ut av Afrika via Sinaihalvøya i det nordlige Egypt – og ikke via den sørlige ruten fra Afrikas horn til Jemen.
De siste steinredskapene, fra perioden fra for om lag 55 000 år siden, ligner ifølge forskerne redskaper som er lagd av neandertalere. Det er tidligere funnet spor av neandertalere i Midtøsten, så det er mulig at de i våte perioder har vandret sørover til oasene ved Den arabiske halvøy, der de har møtt medlemmer av vår egen art.