Ny kinesisk art er vår nærmeste slektning

Et 146 000 år gammelt kranium har dukket opp i Kina, og kinesiske forskere mener det er en helt ny menneskeart. Hvis de har rett, må vi konkludere med at neandertaleren ikke lenger er vår nærmeste slektning.

Et 146 000 år gammelt kranium har dukket opp i Kina, og kinesiske forskere mener det er en helt ny menneskeart. Hvis de har rett, må vi konkludere med at neandertaleren ikke lenger er vår nærmeste slektning.

Shutterstock & Lotte Fredslund

Vi hadde så vidt vent oss til å se neandertalertrekk i hverandre – og oss selv: den lave pannen, den store nesen og den brede munnen. For neandertaleren var jo vår nærmeste slektning, trodde vi. Men nei. Hils på dragemennesket fra Kina, en hittil ukjent menneskeart som ifølge forskere står oss nærmere enn neandertaleren.

Riktignok kjenner vi bare til den nye menneskearten fra et enkelt funn, et kranium. Men det kraniet er det største og best bevarte eksemplaret av et fortidsmenneske forskerne noen gang har sett. Det ekstremt brede og avlange kraniet mangler riktignok underkjeven og har bare en enkelt tann, men bortsett fra det er det helt intakt.

Kraniet, som er funnet i byen Harbin i det nordøstlige Kina, har en unik blanding av moderne og primitive trekk. Derfor mener kinesiske forskere at det tilhører en hittil ukjent menneskeart som de har døpt Homo longi, dragemennesket, etter funnstedet, provinsen Heilongjiang, som betyr «Den sorte drages elv». Og en dataanalyse av kraniet plasserer den nye arten like ved siden av Homo sapiens på menneskets stamtre – foran neandertaleren.

Sammen med en håndfull andre funn fra de siste årene har det for alvor satt Asia på verdenskartet som en avgjørende region for menneskets evolusjon.

«Dette kraniet viser at det var en tredje menneskelinje i Kina, sammenlignbar med neandertalerne og Homo sapiens, med sin egen evolusjonære historie over hundretusenvis av år», sier paleoantropologen professor Chris Stringer fra Natural History Museum i London, som har vært med på å analysere det nye funnet.

At vi nå kan stå ansikt til ansikt med vår nye slektning, er nærmest et mirakel, for kraniet dukket opp av bakken i 1933, men ble gjemt i en brønn der det nesten hadde blitt glemt.

Broarbeider fant kraniet i søle

I 2018 lå en gammel mann på sitt dødsleie. Han hadde en hemmelighet som han nå endelig ville dele med barnebarna sine:

Som ganske ung, i 1933, arbeidet mannen med å bygge en bro over elven Heilong Jiang i byen Harbin under japanernes okkupasjon av Kina. I sølen ved elven støtte han en dag på en gjenstand, og da han plukket den opp, stirret han rett inn i et par store, firkantede øyehuler i et enormt kranium.

I 85 år lå kraniet på bunnen av en uttørket brønn der det ble gjemt i 1933.

Den unge bygningsarbeideren skjulte kraniet i et tørkle og tok det med hjem. For å unngå at japanerne skulle få tak i funnet, senket han det ned i en uttørket brønn.

Å arbeide for japanerne var skamfullt, så det var kanskje derfor mannen ikke røpet hemmeligheten sin før. Men nå, 85 år senere, fisker barnebarna opp kraniet av brønnen og leverer det til paleontologen Qiang Ji ved GEO University i Shijiazhuang i Hebei. Og han kan nesten ikke tro sine egne øyne når han ser hvor stort og intakt funnet er.

Qiang Ji samler et team av kinesiske forskere og inviterer også to internasjonalt kjente eksperter på forhistoriske mennesker til å delta: professor Chris Stringer fra Natural History Museum i London og professor Rainer Grün, tidligere leder av det australske senteret for forskning på menneskets evolusjon.

I nesen på kraniet finner forskerne søle som kan brukes til å identifisere og datere funnstedet nærmere. Og de våger å bore et lite hull i neseknokkelen for å få litt knokkelmasse som de kan bruke til datering av dragemennesket.

homo longi landskab

Det landskapet Homo longi levde i, var så kaldt at vår nære slektning kanskje hadde et ekstra fettlag som beskyttet mot kulden. Forskerne mener at den kinesiske arten også kunne bygge hytter og gjøre opp ild.

© Chuang Zhao

Ut fra knokkelen har forskerne kunnet fastslå at dragemennesket levde for minst 146 000 år siden. Kraniets størrelse og trekk tyder på at det tilhørte en kraftig mann. Og graden av slitasje på tannemaljen avslører at han ikke var mer enn 50 år.

Selv om det presise funnstedet er ukjent, er det sikkert at kraniet lå på elvebredden ved Dong Jiang-broen. Derfor hentet forskerne opp boreprøver herfra, og geokjemikere analyserte sedimenter og andre levninger. Sammensetningen av sølen fra nesen svarte til boreprøvene og avslørte at kraniet har ligget i sedimentlag dannet for 138 000–309 000 år siden. Det passer med dateringen av kraniet.

Det er mange levninger fra fortiden i området, så rester av forhistoriske dyr og planter har hjulpet forskerne med å rekonstruere den verdenen som dragemennesket levde i. Det tegner et bildet av et økosystem med nok av spiselige planter og fisk til å brødfø jegere og sankere, men også et tøft og kaldt klima.

«Kraniet viser at det var en tredje menneskelinje i Kina, som var sammenlignbar med neandertalerne og Homo sapiens.» Paleoantropolog Chris Stringer, Natural History Museum

I dag har byen Harbin i gjennomsnitt rundt minus 16 grader om vinteren, og det var ikke mye varmere den gangen mannen levde. Forskerne mener at kulden har krevd at de kinesiske fortidsmenneskene var avanserte nok til å gjøre opp ild, sy klær og bygge hytter. Ellers ville de ikke overlevd.

Dragemennesket kan også ha hatt et ekstra lag isolerende fett og mer hår på kroppen enn moderne mennesker.

Kinesisk familie er en utfordring for forskerne

Som et ledd i analysen av dragemenneskets kranium sendte forskerne det inn i en CT-skanner og gjenskapte det i 3D. Deretter kunne de måle opp alle deler av kraniet etter internasjonale standarder. I alt 600 kjennetegn ble registrert, også det som mangler, som for eksempel visdomstenner.

Deretter fôret forskerne et dataprogram med alle dataene og ba programmet gjennomføre statistiske beregninger av det innbyrdes slektskapet mellom dragemennesket og omkring hundre andre varianter av fortidsmennesker fra hele verden som også er gjenskapt i 3D.

Datamaskinen plasserte variantene i grupper ut fra fysiske trekk i et såkalt fylogenetisk slektstre som viser hvordan de ulike artene sannsynligvis har utviklet seg evolusjonært.

Resultatet var et slektstre med fem grener fra den eldste til den yngste arten. Først Homo erectus, så Homo heidelbergensis, deretter neandertaleren fulgt av «Harbin-gruppen» med det nye kraniet og til slutt Homo sapiens.

Det nye kraniet ble altså plassert i den såkalte Harbin-gruppen, med fem andre funn – hele kranier eller fragmenter – oppkalt etter funnsted: Dali, Jinniushan, Hualongdong, Xuchang og Maba. Og forskere diskuterer nå om det nye kraniet utgjør en selvstendig art eller er av samme art som et eller flere av de andre levningene i gruppen.

De fem utgjør en gåtefull kinesisk familie som forskerne har strevd med å artsbestemme i de siste årene, for de passer ikke helt inn i teoriene om menneskets evolusjon, der utgangspunktet er at primitive trekk utvikler seg gradvis fra den afrikanske Homo erectus til moderne trekk hos Homo sapiens. De har hver sin blanding av moderne og primitive trekk.

En lignende blanding av nytt og gammelt ser vi på to kranier som er funnet i Afrika: det 315 000 år gamle Jebel Irhoud-kraniet fra Marokko og Eliye Springs-kraniet fra Kenya, som er mellom 200 000 og 300 000 år gammelt.

Kranier ny kinesisk art

Det nye Homo longi-kraniet (ytterst t.h.) inngår i en familie av kinesiske funn, Harbin-gruppen, med blant annet (fra venstre) Peking-mannen, Maba, Jinniushan og Dali.

© Kai Geng

De kinesiske fortidsmenneskene passer altså verken geografisk eller tidsmessig inn i de velkjente teoriene om menneskets evolusjon.

Neandertaleren må vike plassen

Forskerne arbeidet for å analysere det nye kraniet i tre år før de var klare til å legge fram teorien sin om hvordan det passer inn i evolusjonshistorien.

Qiang Ji og en håndfull av de andre kinesiske forskerne mener at trekkene de ser i kraniet er så spesielle at det må tilhøre en hittil ukjent art som de har gitt navnet Homo longi (Dragemennesket). Teorien om den nye arten presenterte de i en artikkel i tidsskriftet The Innovation utgitt av Cell Press.

600 kjennetegn ved kraniet har en datamaskin brukt til å beregne slektskapetet.

Samtidig har de kinesiske forskerne offentliggjort to andre artikler om funnet sammen med resten av forskergruppen. Den ene handler om dateringen av kraniet, den andre om slektstreet som viser at kraniet sammen med andre kinesiske fossiler utgjør en selvstendig søsterlinje til Homo sapiens som er nærmere oss enn neandertalerne.

Resultatene har ført til debatt både i og utenfor vitenskapelige kretser. Alle er begeistret for funnet i seg selv, men menneskets opprinnelse er et følsomt emne som involverer nasjonal stolthet og vitenskapelig prestisje.

Noen mener det er overraskende at Harbin-gruppen tar neandertalerens plass, for gjennom flere år har det vært en ubestridt antakelse at Homo sapiens og neandertalerne var nærmeste slektninger.

Tre kranier
© Xijun Ni et al./The Innovation/Shutterstock & Lotte Fredslund

To slektninger kjemper om å ligne oss mest

Både neandertaleren og det nye Harbin-kraniet, Homo longi, har grove, primitive trekk. Men på tre punkter er Homo longi synlig foran neandertaleren når det gjelder å ligne på moderne mennesker.

Stamtreet overrasker også ved å flytte oppdelingen mellom neandertalere og Homo sapiens 400 000 år lenger tilbake, for omkring en million år siden.

Det stemmer ikke med andre funn. Ifølge det nye slektstreet fantes Homo sapiens i Europa og Asia for 400 000 år siden, men det eldste funnet er datert til for 210 000 år siden.

Forskerne som står bak slektstreet, mener det stemmer med en teori om at oppdelingen har skjedd allerede i Afrika. Men de tar også forbehold om at det kan være usikkerheter i datamodellen.

«Jeg ble overrasket over at denne linjen er nærmere Homo sapiens enn neandertalerne.» Paleoantropolog Chris Stringer, Natural History Museum

En av dem er at slektstreet først og fremst bygger på morfologi – altså kranienes fysiske form. Og det er usikkert fordi mange av fossilene består av bruddstykker som er rekonstruert via datasimulering.

Paleoantropologen Chris Stringer, som er medforfatter av artikkelen om slektstreet, sier om sin egen reaksjon på datamaskinens beregninger:

«Jeg har lenge hatt en idé om at det var en spesiell menneskeart i Øst-Asia, men jeg ble overrasket over at denne linjen er nærmere Homo sapiens enn neandertalerne».

Også utspillet om at det nye funnet er en ukjent art, er overraskende. Og på det punktet er Chris Stringer uenig med sine kinesiske kolleger. Han mener at det nye kraniet minner mest om et av de andre kraniene i den kinesiske Harbin-gruppen, Dali-kraniet. Det har også kraftige øyenbrynsbuer, men flate kinnbein og et komprimert ansikt.

Andre forskere mener at det er umulig å avgjøre om kraniet tilhører en ukjent art ut fra et kranium uten underkjeve – og uten et presist funnsted. De peker på at det er gått inflasjon antallet nye menneskearter.

Kraniet kan ha tilhørt en kjent art, og størrelsen og de spesielle trekkene kan skyldes naturlig variasjon, mener de. Kanskje var dragemennesket bare en kjempe blant sine egne, eller hadde et uvanlig stort hode.

Kanskje var mannen en denisova

Flere andre forskere har foreslått at det nye kraniet er identisk med det mystiske Denisova-mennesket, en nær slektning til neandertaleren som vi først og fremst kjenner fra DNA-analyser. Det er bare funnet en lillefingerknokkel, et par tenner og en bit av et kranium i en hule i Sibir. I tillegg kommer en underkjeve i en hule i Tibet.

Forskerne har tre teorier om det nyoppdagede kraniet. Det kan være en helt ny art, Homo longi. Det kan være en slektning av en annen art det er funnet levninger av i Kina. Eller så kan det være en denisova, neandertalerens mystiske søsterslekt.

Kort kranier
© Xijun Ni et al./The Innovation/Shutterstock & Lotte Fredslund

Teori 1: Kraniet er en helt ny art

Med sin spesielle kombinasjon av primitive og moderne trekk har kraniet tilhørt en ny søsterslekt av Homo sapiens, mener kinesiske forskere. Ved hjelp av en datamodell har de sammenlignet kraniet med hundre andre fossile menneskekranier.

kort dali-kraniet
© Karen Rosenberg & Xinzhi Wu/Shutterstock & Lotte Fredslund

Teori 2: Kraniet er en Homo daliensis

Det nye funnet kan være av samme art som Dali-kraniet, et 250 000 år gammelt kranium som også har en miks av primitive og moderne trekk. Kraniet er et av flere kinesiske funn som forskerne hittil ikke har kunnet identifisere.

kort Denisova-kæben
© Dongju Zhang/Lanzhou University/Shutterstock & Lotte Fredslund

Teori 3: Kraniet stammer fra en denisova

Menneskearten denisova er bare kjent fra noen få funn, men DNA-spor viser at de fikk barn med neandertalere og Homo sapiens. En halv denisovakjeve som ble funnet i Tibet i 2019, ligner kjeven som det nye kraniet mangler.

Men nettopp den kjeven spiller en viktig rolle, for den er regnet med i slektstreet. Datamaskinen har nemlig regnet ut at hvis det nye kraniet hadde hatt en kjeve, ville den se omtrent ut som den tibetanske denisovakjeven, som er 160 000 år gammel. Så dragemennesket kan ha vært en denisova – eller så har den nye arten Homo longi hatt en kjeve som bare ligner.

Peter C. Kjærgaard, professor i evolusjonshistorie ved Københavns Universitet og direktør for Naturhistorisk Museum i København, er blant de som heller til at kraniet er fra en denisova.

«Vi har en forventning til at denisovaen vil være mer robust bygget, og det stemmer med dette kraniet og gjør absolutt ikke funnet mindre interessant. Det vil være fantastisk å få mer kunnskap om hvordan en denisova så ut», sier han.

Menneskearten Denisova

Menneskearten denisova fikk barn med både neandertalere og Homo sapiens. Den er bare kjent fra noen få fragmenter, men kanskje stammet det nyoppdagede kraniet fra en denisova.

© Maayan Harel

Spørsmålet om arten er imidlertid ikke så avgjørende, mener paleoantropologen Chris Stringer. Han er mer opptatt av at det nå tegner seg en ny gren på menneskets slektstre: Harbin-gruppen, med en blanding av primitive og moderne trekk. Funnene er litt ulike, men like nok til at de utgjør en egen gruppe.

Og noen av dem er kanskje av samme art. Noen forskere mener at det er tilfellet med Dali, Jinniushan og Hualongdong. Og hvis Chris Stringer har rett i at dragemennesket også er en Dali-mann, så tilhører så godt som hele gruppen den samme arten.

«Uansett hva vi kaller arten, er dette funnet og de andre kinesiske fossilene beviset på at en viktig del av menneskets evolusjon fant sted i Sørøst-Asia for 100 000-500 000 år siden. Og det stemmer med at vi igjen og igjen ser at ideen om at en enkelt utviklingslinje førte fram til Homo sapiens, er feil», sier Stringer.

I Harbin arbeider forskerne nå videre med å analysere det nye funnet. Men uansett om dragemennesket er en ukjent art eller viser seg å være identisk med ett eller flere av de andre fossilene i Harbin-gruppen, har funnet stor betydning, for det passer perfekt med en voksende erkjennelse av at evolusjonshistorien er langt mer kompleks enn vi har trodd.

Derfor bør ikke vi regne med at det er siste gang en nær slektning må se seg slått til fordel for enda en slektning fra fortiden.