Da forfedrene våre utvandret fra Afrika for omkring 60 000 år siden, møtte de andre menneskearter på sin vei. Og møtene var intime. Genetiske studier har vist at det moderne mennesket blandet gener med både neandertalerne i Europa og denisovaene i Asia.
Nå viser nye resultater at de romantiske møtene mellom artene begynte mye tidligere.
Neandertalernes Y-kromosom ligner vårt
Forskere fra Max Planck-instituttet i Tyskland har isolert Y-kromosomet fra tre neandertalere som levde i perioden for mellom 38 000 og 53 000 år siden, og sammenlignet det med Y-kromosomet fra to denisovaer.
Tidlig utvandrer blandet seg med neandertalerne
En tidlig utgave av Homo sapiens ga Y-kromosomet sitt videre til neandertalerne i Europa, lenge før våre egne forfedre forlot Afrika.
Familien splittes opp
For over 600 000 år siden ble vår egen utviklingslinje skilt fra den linjen som senere utviklet seg til neandertalere og denisovaer.
Alle får sitt særpreg
Neandertalerne i Europa skilte seg fra denisovaene i Asia, og Homo sapiens i Afrika utviklet de ulike varianter av kjønnskromosomer.
Neandertalere får ny Y
For mellom 100 000 og 37 000 år siden ga en tidlig utgave av Homo sapiens Y-kromosomet sitt videre til neandertalerne for deretter å dø ut.
Til forskernes overraskelse viste det seg at neandertalernes Y-kromosom lignet mer på det moderne mennesker har enn på det denisovaene hadde.
Det burde være omvendt fordi neandertalernes og denisovaenes utviklingslinje skiltes flere hundre tusen år etter at en felles stamfar ble skilt fra vår.
Homo sapiens var tidlig uten i Europa
Den beste forklaringen er at en gruppe tidlige Homo sapiens har utvandret fra Afrika lenge før den utvandringsbølgen vi selv nedstammer fra.
Ifølge forskerne har de tidlige utvandrerne gitt Y-kromosomet sitt videre til neandertalerne for mellom 100 000 og 37 000 år siden.
Nye funn av blant annet en hodeskalle fra Hellas (t.v.) og en kjeve fra Israel viser at forløpere for arten vår forlot Afrika allerede for omkring 200 000 år siden.
Oppdagelsen underbygger teorien om at Homo sapiens er utvandret i mange bølger. De siste årene er det dukket opp flere funn som peker i den retningen.
I Israel ble det i 2018 funnet en 180 000 år gammel Homo sapiens-kjeve. Og i Hellas fant forskere året etter en 210 000 år gammel hodeskalle som også ligner Homo sapiens.
Vår arts historie utenfor Afrika er dermed mye eldre enn vi tidligere har trodd.
