Tre melketenner funnet i det nordlige Italia har gitt forskere ny kunnskap om det kostholdet neandertalerne ga sine småbarn.
Tenner danner vekstlag slik trær danner årringer, og den kjemiske sammensetningen i lagene viser hvilken mat barna har fått.
Melketenner fra neandertalerbarn viser at de ble avvent da de var fem–seks måneder gamle.
Forskere fra University of Kent i England målte tannemaljens innhold av grunnstoffet barium, som avslører om barna har fått morsmelk.
Det viste seg at de alle tre har blitt avvent da de var fem–seks måneder gamle. Det svarer til den alderen vi avvenner barna våre.
Forskerne mener derfor at neandertalernes babyer vokste like raskt som våre egne gjør, og at de dermed har trengt fast føde like tidlig i livet.
Avliver teori om artens undergang
De nye resultatene undergraver en av teoriene om hvorfor neandertalerne døde ut.
Den er gått ut på at neandertalerne ammet barna sine mye i lengre tid enn oss, og at det derfor også gikk lengre tid mellom at kvinnene fødte barn.
Et lavere barnetall gjorde det vanskelig for neandertalerne å gjenoppbygge befolkningen sin etter krisetider, og det har gjort dem mer sårbare.
3 fakta om neandertalerne
Opprinnelse: Utviklet i Europa for om lag 400 000 år siden, kanskje fra arten Homo heidelbergensis.
Utbredelse: Levde i hele den delen av Europa som ikke var isdekket under den forrige istiden.
Undergang: Arten døde ut for om lag 40 000 år siden, etter at vår egen art inntok Europa.
Analysene av de tre tennene trekker grunnlaget vekk under teorien, men til gjengjeld fant forskerne en annen mulig forskjell mellom neandertalerne og oss selv da de så nærmere på tennenes innhold av grunnstoffet strontium.
Neandertalerne var stasjonære
Sammensetningen av strontiumisotoper varierer i jord og planter fra sted til sted, og derfor kan den fortelle noe om hvor mye neandertalerne har beveget seg rundt.
Bedømt ut fra de tre tennene ser det ut til at de var overraskende stasjonære. Kanskje har det hatt betydning for at de døde ut, mens vi overlevde.
