For om lag 40 000 år siden døde neandertalerne ut som art i Europa, men enkelte av genene lever videre i den nålevende befolkningen. Nå viser forskning at et av genene kan gi en nedarvet fordel for evnen til å få barn.
Dermed er det skrevet et nytt kapittel om en av forplantningens gåter.
En av tre er mer beskyttet mot abort
DNA-forskerne har undersøkt arvematerialet til 244 000 britiske kvinner og er kommet fram til at nesten hver tredje bærer en bit DNA-kode som også har blitt funnet i neandertalernes arvemateriale.
Samtidig viser statistikk at kvinner med nettopp dette genet generelt føder flere barn, får færre blødninger tidlig i graviditeten og færre ufrivillige aborter.
Genet koder for en reseptor – en slags kontakt – som fanger opp kjønnshormonet progesteron. Når reseptoren aktiveres av hormonet, sender den et signal om at livmoren skal gjøre seg klar til å motta et befruktet egg. Livmoren sikrer deretter at egget setter seg bedre fast og minimerer dermed abortrisikoen.
Neandertal-genet danner flere progesteronreseptorer i kvinnenes celler enn andre varianter av genet og øker på den måten sjansen for en vellykket graviditet.
Kjønnshormon har fordeler og ulemper
Progesteron spiller en rolle i stort sett alle aspekter av pattedyrs reproduksjon fra eggløsning til fødsel. Men hvordan hormonet virker i mennesker – og om effekten er positiv eller negativ – har lenge vært en gåte.
Vitenskapelige studier har tidligere vist at neandertalervarianten av progesteronreseptorene øker risikoen for kreft i eggstokkene og for tidlige fødsler.
På bakgrunn av den nye studien gjetter forskerne på at kvinner med progesterongenet er utsatt for en genetisk hestehandel, der de har fått en fordel til gjengjeld for ulemper et annet sted.
Økt fruktbarhet kan være den enkle forklaringen på at genet har overlevd i nesten 33 prosent av den kvinnelige befolkningen, sammenlignet med om lag ti prosent for andre neandertalgener.
Menneskeartene blandet gener:
Homo heidelbergensis
Arten er etter alt å dømme den direkte stamfaren til både Homo sapiens og neandertalere og har mange trekk til felles med sistnevnte, blant annet et mindre hjernevolum. Homo heidelbergensis oppsto for 800 000 år siden og levde antagelig fram til for 120 000 år siden.
Homo floresiensis
Arten, som er funnet på øya Flores i Indonesia, har fått tilnavnet hobbiten på grunn av sin lave høyde – bare om lag 110 centimeter. Homo floresiensis var kanskje den siste etterkommeren av Homo erectus, og nyere analyser tyder på at den lille menneskearten forsvant for 50 000 år siden.
Neandertaler
Den kraftig bygde menneskearten levde i Europa og Asia. Da Homo sapiens ankom Europa for 45 000 år siden, levde de to artene side om side i 5000 år. Neandertaleren døde ut kanskje på grunn av forfølgelse, kanskje fordi arten bukket under for nye sykdommer.
Denisova-mennesket
Denisova-mennesket var antagelig kraftig bygget og kuldetolerant slik som neandertaleren, og de to menneskeartene var nært beslektede. Arten er fortsatt bare kjent fra få fingerknokler og tenner som er funnet i en hule i Sibir, og utseendet er derfor helt ukjent.
Homo erectus
For 1,8 millioner år siden vandret Homo erectus ut av Afrika og spredte seg østover gjennom Asia helt til Java. Spor etter arten er blant annet funnet i DNA i 600 000 år gamle knokler fra neandertalere og denisovaer. Arten døde ut for om lag 108 000 år siden.
Photo Library Forskerne vil nå dykke lenger ned i hvordan de nedarvede neandertalgenene påvirker forplantningsevnen.
Den nye forskningen løser ikke hele gåten, men indikerer at behandling med progesteron i visse tilfeller kan være med på å forebygge uønskede aborter.