Mystisk menneskeart har satt spor i europeerne

Nye studier viser at islendinger bærer DNA fra Denisova-mennesket. Det tyder på at arten var vidt utbredt.

Nye studier viser at islendinger bærer DNA fra Denisova-mennesket. Det tyder på at arten var vidt utbredt.

Maayan Harel

En ny storstilt DNA-kartlegging på Island viser at det mystiske Denisova-mennesket, som døde ut samtidig med neandertalerne for om lag 40 000 år siden, var mer utbredt enn forskerne hittil har trodd.

Studien er foretatt av forskere fra blant annet Aarhus Universitet og deCODE Genetics, og den omfatter arvemateriale fra 27 566 personer.

Forskerne gjennomsøkte hele genomet hos islendingene, noe som gjør studien grundigere enn andre studier som har funnet fremmed DNA i nålevende mennesker.

Forskernes kunnskap om denisovaene bygger på svært få funn. Denne modellen er skapt ut fra DNA fra en enkelt fingerknokkel.

© Debbie Hill/UPI/Ritzau Scanpix

Som forventet fant forskerne spor av neandertal-DNA i islendingene, slik det også finnes i andre europeere.

Mer overraskende var det at det også gjemte seg spor av denisova-DNA, og det endrer bildet av hvor utbredt denne menneskearten har vært.

Fikk barn med forfedrene våre

Hittil er det bare funnet denisova-DNA i østasiater og urfolk i Papua Ny-Guinea og Australia.

Derfor har forskerne ment at denisovaene holdt til i Sibir og Øst-Asia, og at arten fikk barn med Homo sapiens, som vandret østpå fra Afrika.

Nyfunnet denisova-DNA i europeere tyder på at denisovaene (rød) har delt et stort leveområde med neandertalerne (blå).

© Ken Ikeda Madsen & Shutterstock

At denisova-DNA-et også finnes hos islendinger, og dermed antagelig også hos andre europeere, tyder på at denisovaene levde lenger vest enn forskerne hittil har trodd.

DNA-et kan ha endt i nålevende europeere ved at de har fått barn med neandertalere, som deretter har fått barn med Homo sapiens.

En annen mulighet er at denisovaer i Midtøsten har fått barn med de Homo sapiens, som vandret mot nordvest og inntok Europa.