Menneskets stamtre må tegnes om
1,8 mill. år gammelt kranium med trekk fra flere menneskearter som kanskje var én og samme

I en sammenrast rovdyrhule ved Dmanisi i Georgia fant forskere i 2005 det første komplette tidlige menneskekraniet. Nå viser en granskning av funnet, som kalles Kranium 5, at det kombinerer en rekke ulike trekk som forskerne til nå har ment tilhørte hver sin art av menneskeslekten Homo.
Forskellige skjeletter fra samme periode
ire andre Homo-skjeletter er tidligere funnet ved Dmanisi, og alle er svært ulike. Derfor har forskerne til nå konkludert med at de tilhørte forskjellige arter. Men undersøkelsene viser nå at funnene stamme fra samme periode for mellom 1,77 og 1,85 millioner år siden. Fordi kraniene ble funnet i det samme området, mener forskerne at de stammer fra samme art, og at de blandede trekkene skyldes at denne arten hadde større variasjon i ansiktstrekk og kraniefasong enn moderne mennesker.
Stamtreet må tegnes om
Menneskets stamtre må altså tegnes om, og teorien har derfor ført til debatt blant fagfolkene. "Kranium 5" kombinerer trekk fra H. habilis, rudolfensis og erectus.
Liten hjerne som hos Homo habilis Langt ansikt som hos Homo erectus Store tenner som hos Homo rudolfensis
Forskerne bak Georgia-funnene mener at de tre menneskeartene kanskje må slås sammen til én art.