Mennesker spiste hverandre som rituell handling
Våre forfedre spiste ikke hverandre for å få næring, konkluderer nye undersøkelser. Menneskekjøtt inneholder for få kalorier til at det kunne lønne seg å drepe et annet menneske.
Tidligere mennesker spiste ikke hverandre av nød – men av lyst.
En ny undersøkelse slår fast at fortidens mennesker var så fattige på næring at det ikke lønnet seg å spise et medmenneske fremfor for eksempel en villhest eller et villsvin.
Derfor er det mer sannsynlig at kannibalisme blant mennesker for mellom 14 000 og 900 000 år siden skyldtes enten religiøse eller sosiale ritualer fremfor sult og mangel på mat, som forskere ellers tidligere ikke har kunnet avvise som årsaken til kannibalisme.
Mennesker er ikke et festmåltid
Dr. James Cole fra University of Brighton har undersøkt kannibalisme blant tidlige menneskearter – blant andre neandertalere og Homo erectus – ved å sammenligne kaloriverdien i menneskekjøtt med andre dyr.
Og siden forfedrene våre ikke inneholdt så mye mer enn hud, muskler og knokler var de ikke noe festmåltid sammenlignet med dyr.
Ett kilo villhest, bjørn eller villsvin har tre ganger så mange kalorier i fett og proteiner enn ett kilo menneskekjøtt.
Mennesker er et besværlig bytte
En annen ulempe med å spise mennesker er at de kjemper imot på en helt annen måte enn et byttedyr.
”Det handler ikke bare om kjøttet,” sier dr. James Cole til AFP.
For eksempel kan det ifølge dr. Cole ha vært en hyllest til den døde å spise milten hans eller suge margen ut av knoklene. Næringen ved et slikt ritual kan betraktes som en ekstra bonus.