Hjernen hos neandertalere var helt annerledes

Et enkelt gen har hatt stor betydning for hjernens utvikling hos neandertalere.

Et enkelt gen har hatt stor betydning for hjernens utvikling hos neandertalere.

Phillipp Gunz

Hjerneforskere har nå skapt de første minihjernene med neandertalgener, og overraskende nok oppfører de seg helt annerledes enn tilsvarende minihjerner som bare har gener fra det moderne mennesket.

Dyrking av minihjerner er en ny teknikk forskerne bruker til å studere hvordan hjernen dannes, og hvordan de enkelte hjernecellene arbeider sammen.

For første gang har forskere dyrket såkalte minihjerner med neandertalgener.

© Alysson Muotri lab/UC San Diego

Minihjernene skapes ut fra stamceller som får dele og organisere seg som de ville gjøre det naturlig i den tidlige fosterutviklingen.

Forskere fra University of California i USA skiftet ved hjelp av den såkalte CRISPR-teknikken ut et enkelt basepar i genet NOVA1 i stamcellene, som dermed fikk neandertalervarianten av genet. NOVA1 er kjent for å regulere en rekke andre gener som har med hjerneutvikling å gjøre.

Minihjerner med neandertalgenet (t.v.) fikk en grov og ujevn overflate sammenlignet med minihjerner med vårt eget gen (t.h.).

© Alysson Muotri lab/UC San Diego

Selv om forskjellen bare var på et enkelt basepar, var effekten stor. Minihjernene fikk en mer ujevn overflate, de ble modnet raskere, og den elektriske aktiviteten var større enn i tilsvarende minihjerner med vår egen genvariant.

Dessuten kommuniserte hjernecellene annerledes ved å bruke andre proteiner i kontaktleddene, de såkalte synapsene.

Resultatene gir forskerne mistanke om at neandertalernes hjerne har fungert fundamentalt annerledes enn vår.