Et minst 146.000 år gammelt kranium har ligget gjemt i en kinesisk brønn i nesten 80 år.
Nå har forskere fra Hebei GEO-universitetet i Kina undersøkt fossilet, og analysene tyder på et hittil ukjent stenaldermenneske som var nært beslektet med oss – faktisk tettere enn neandertalerne.
«Dragemannen», som kraniet kalles, kan dermed omskrive historien om Homo sapiens betydelig.
Gjemt under andre verdenskrig, glemt i 80 år
I 1933 fant kinesiske bønder det komplett bevart kraniet under oppføringen av en bro ved byen Harbin i Heilongjiang-provinsen.
Områdets navn betyr Den Sorte Drage-elven, og derfor har forskerne døpt kraniet «Dragemannen».
Nesten 80 år etter funnet innleverte et av bøndenes barnebarn kraniet til universitetet.
Bestefaren hans hadde gjemt det i en brønn så det ikke skulle falle i hendene på japanerne under andre verdenskrig, forklarte han.
Ny menneskeart ligner en miks av andre arter
Forskerne har fortsatt ikke fåt ut DNA av fossilet, men de har sammenlignet kraniets oppbygning med andre menneskearter i en såkalt fylogenetisk analyse.
Og Dragemannen både ligner og avviker nok fra andre steinaldermennesker til at han blir stamfaren til en ny art som forskerne har døpt Homo longi.
Dragemannens kranium. Den relativt store hjernekassen minner om vår egen, mens blant annet den avlange og lave form peker mer mot andre menneskearter, som neandertalerne.
Akkurat som Homo sapiens har den nye arten et relativt stort hjernekammer over et kort ansikt.
Til gjengjeld har Homo longi flere trekk fra andre arter som neandertalerne, denisovamennesket og Homo heidelbergensis, spesielt en avlang og lav hjernekasse, tykke øyenbryn, store jeksler og nesten firkantede øyehuler.
Ifølge forskerne har Homo longi forgreinet seg fra det moderne menneskets stamtre for omkring 949.000 år siden, mens neandertalerne begynte sin egen særskilte utvikling minst 50.000 år tidligere.
Dragemannen har altså delt forfedre med Homo sapiens betydelig lenger og må derfor regnes som en nærmere stamfar til oss enn neandertalerne.
Dragemannen fikk barn med andre steinaldermennesker
Både neandertalerne, denisovaene og Homo heidelbergensis levde i den midtre pleistocen-perioden, som startet for 789.000 år siden og sluttet for 130.000 år siden.
En rekonstruksjon av hvordan menneskearten Homo longi kan ha sett ut.
Med sine minimum 146.000år har Dragemannen levd samtidig med de tre kjente forfedrene til arten vår.
Og hans mange fellestrekk med andre forhistoriske mennesker vitner om at steinaldermenneskene har fått barn på tvers av artene, påpeker forskerne.
Dermed kan Dragemannen bli et bevis mot den såkalte Ut av Afrika-teori, om at alle menneskearter kommer fra Afrika og deretter har migrert til resten av verden.
Funnet av Dragemannen – og tidligere denisovamennesket – tyder på at ulike steinaldermennesker har oppstått i flere regioner og deretter har hatt kontakt med hverandre.