Neandertalerskjelett forteller ikke mer om hjernen enn det formen på kraniene avslører – det myke hjernevevet er råtnet bort etter 40.000 år.
Men nå har genforskere fra Max Planck-Instituttet for evolusjonær antropologi vekket neandertalernes hjerner til live igjen i en petriskål og for første gang undersøkt hvilken rolle neandertalgenene spiller i cellenes utvikling.
Dermed kan de ha banet vei for å oppklare hvordan neandertaleres gener påvirker alt fra fordøyelse og tankegang til nervefunksjoner og immunforsvar – kort sagt avsløre akkurat hvordan neandertaleren lever videre i det moderne mennesket.
Hjernevev fylt med arvemateriale fra neandertalere – såkalte hjerne-organoider – gjør det mulig å spore neandertalernes avtrykk i nåtidsmenneskets celler.
Neandertalerhjerner vokste fram i petriskål
Neandertalgener utgjør i gjennomsnitt 1–4 prosent av europeeres DNA. Ved å søke i en database kan forskere imidlertid peke ut såkalte cellekulturer – altså celler som holdes kunstig i live utenfor kroppen – som til sammen rommer 20 prosent av neandertalernes arvemateriale.
Den nye studien er basert på cellekulturer fra en ny biobank over menneskelige stamceller, Human Induced Pluripotent Stem Cell Initiative. Forskerne håndplukket fire menneskelige cellekulturer som inneholdt varianter av neandertalgener.
Cellekulturene ble plassert i en petriskål, der stamcellene utviklet seg til såkalte organoider – bitte små klumper av levende vev. I dette tilfellet ble stamcellene til hjerne-organoider.
Senere kunne forskerne gjennomgå cellesammensetningen i minihjernene og se hvor RNA – et molekyl som frakter genetisk informasjon – fra neandertalgenene inngår.
Kroppsbehåring og magetrøbbel kan stamme fra neandertalerne
Forsøkets formål var å bevise at det er mulig å følge neandertalgenenes rolle gjennom cellenes utvikling. Studien gjør det nå mulig å studere de sporene som restene av neandertaler-DNA setter i moderne mennesker.
Neste skritt for forskerne er å undersøke i hvor høy grad europeere kan takke neandertalerne for for eksempel behåring og øyenfarge. Ved å dyrke små minifordøyelsessystem vil forskerne for eksempel også kunne se hvordan neandertalgenene påvirker fordøyelsen og dermed finne spor som kan avsløre hvordan neandertalerne levde – og døde ut.