Hva er en denisova?
I 2008 graver den russiske arkeologen Alexander Tsybankov ut et fossil fra Denisova-grotten i det sørlige Sibir. Knokkelen er en liten bit av en fingerknokkel, som ikke er mye større enn et knappenålshode, men funnet skal vise seg å være gigantisk.
Da fragmentet to år senere blir DNA-analysert, står det nemlig klart at fossilet er 30 000–50 000 år gammelt og stammer fra en helt ukjent menneskeart.
Menneskearten blir døpt denisova etter den sibirske grotten, og i årene etter det første funnet graver forskerne fram ytterligere tre tenner og en bit av en beinknokkel fra grotten.
Nå gir banebrytende DNA-analyser og nye fossiler funnet i Tibet et klarere bilde av det moderne menneskets «nye» stamfar – og føyer ny kunnskap til historien om utviklingen av mennesket.
Denisovagrotten i Russland er oppkalt etter en eneboer ved navn Dennis, som bodde her en gang på 1700-tallet. I 2008 fant arkeologer første gang fossiler fra det den gang ukjente fortidsmennesket denisova.
Hvordan ser en denisova ut?
En bit av en fingerknokkel og en håndfull tenner.
Det var alt forskerne fra The Hebrew University of Jerusalem i Israel hadde å gå ut fra da de i 2019 bestemte seg for å rekonstruere utseendet til den mystiske denisovajenta døpt Denisova 11, som ble funnet i Sibir.
Men takket være moderne DNA-teknologi ga de få fossilene et detaljert innblikk i kvinnens fysiske framtoning.
Denne gjengivelsen av den 13 år gamle denisova-jenta, Denisova 11, er basert på dna-analyser av skjelettrester. Analysene viser at denisovaenes ansikter var bredere, med et mer fremtredende kjeveparti.
Ved å analysere de kjemiske strukturene i DNA-et, som avgjør, hvilke gener som er aktive – de såkalte metyleringene – fant forskerne 56 fysiologiske trekk som skilte seg fra neandertaleren og det moderne mennesket
Forskerne konkluderte med at denisovaene antagelig har hatt en viss likhet med neandertalerne i form av blant annet et langstrakt ansikt og et bredt bekken, men at de også har hatt sine egne særegne trekk – for eksempel et bredere kranium og en bredere kjeve.
Denisovaene lignet mest på neandertalerne
DNA-undersøkelser har avslørt at Denisova-mennesket (til venstre) hadde et kranium som ligner mer på neandertalernes (nederst til høyre) enn på vårt (øverst til høyre).
Flat isse
Toppen av denisovaenes kranium var flatere enn vårt, men lignet kraniet til neandertalerne.
Lav panne
Denisovaenes panne var lavere, men lignet mer på pannen til neandertalere.
Stor kraniebase
Den basen hjernen hviler på, var større hos denisovaene enn hos oss, men mer som hos neandertalerne.
Hvor levde denisovaene?
DNA-analyser av denisovafossilet viste også at denisovaene inneholdt en spesielt genetisk variant som ruster kroppen til å overkomme hypoksi – en tilstand av oksygenmangel som kan oppstå i høyden.
Hvorfor Denisova-arten kunne tål høydesyke når de levde i Denisovagrotten bare 700 meter over havnivå, forvirret forskerne. Men i 2019 kom forklaringen – denisovaene levde også i fjellene.
Konklusjonen kom etter at kinesiske forskere undersøkte et kjevefossil som ble funnet i 1980 i Baishiya Karst-grotten 3280 meter over havnivå ved Det tibetanske platå ved Himalayafjellene.
Kjeveknokkelen kom først kinesiske forskere i hende mer enn tre tiår senere, og da viste proteinanalyser av knokkelen at den stammet fra et Denisova-menneske.
Video: Se rekonstruksjon av denisovakjeven
I 1980 fant en buddhistisk munk den høyre halvparten av denisova-kjevebenet i en kinesisk fjellgrotte ved Det tibetanske platå. Nesten fire tiår senere rekonstruerte forskerne hele kjeven digitalt, noe som ga et innblikk i hvordan denisovaens ansiktsform så ut.
Denisova-kjeven var omkring 120 000 år eldre enn fossilene fra Sibir og avslørte at Denisova-mennesket utviklet sin egne høydetilpassing i en årrekke i de kinesiske fjellene, før det vandret til Sibir.
En storstilt DNA-kartlegging på Island av 27 000 islendinger fra 2020 viste imidlertid at denisovaene sannsynligvis var enda mer utbredte på verdenskartet enn først antatt.
Den islandske befolkningen bar nemlig spor av DNA fra denisovaene, noe som innebar at Denisova-mennesket sannsynligvis levde lenger vest enn hittil antatt.
Funn av denisova-DNA i europeere tyder på at denisovaene (rød) har delt et stort leveområde med neandertalerne (blå).
Hvorfor forsvant denisovaene?
Denisovaenes DNA kan ha endt i dagens europeere ved at de har fått barn med neandertalere, som deretter har fått barn med Homo sapiens.
Den hypotesen ble ytterligere forsterket da arkeologer fant spor av DNA fra både neandertalere og denisovaer i knokkelrestene fra denisovajenta Denisova 11.
Ifølge forskerne døde denisovaene sannsynligvis ut samtidig med neandertalerne for omkring 40 000 år siden.
Hva som tok livet av denisovaene, er fortsatt ikke kjent, men det og mange flere spørsmål håper forskerne å kunne besvare i framtiden.
Som Charles Perreault fra Arizona State University – som har vært med på å analysere denisovafossilene fra Baishiya Karst-grotten i Tibet – uttalte i forbindelse med det siste funnet i 2019:
Baishiya Karst-grotten gir oss en unik adgang til denisovaenes levemåte, og funnene slår fast at denisovaene, som neandertalerne, ikke bare var en sidegren på menneskets stamtre. De var en del av et stort nett av utdøde forfedre som bidro til de menneskelige genene og formet menneskets evolusjon på måter vi først nettopp har begynt å forstå.»
Homo sapiens hadde sex med andre menneskearter
Det moderne mennesket – Homo sapiens – dukket opp i Afrika for omkring 300 000 år siden. De siste tiårene har nye funn av Homo sapiens-fossiler i blant annet Israel og Saudi-Arabia avslørt at det moderne mennesket utvandret fra Afrika for helt opptil 200 000 år siden.
Det innebærer at forfedrene våre kom i kontakt med flere av de andre menneskeartene som allerede bebodde store deler av kloden – og DNA-analyser avslører at det moderne mennesket også hadde sex med flere av dem.
For om lag 100 000 år siden paret østlige neandertalere seg med moderne mennesker. Det viser forskning fra 2016. Forskerne klart å finne fragmenter av Homo sapiens-DNA i neandertalerfossiler datert til å være minimum 100 000 år gamle. Det er imidlertid uvisst om denne mennesketypen har etterkommere i dag.
40 00 år senere utvekslet moderne europeere gener med vestlige neandertalere, antagelig i Midtøsten. Det nære samlivet fortsatte i Europa, noe som betyr at nålevende europeere bærer på mellom en og fire prosent neandertal-DNA.
Homo sapiens nøyde seg imidlertid ikke med neandertalerne. Ifølge en studie fra 2018 utgitt i det vitenskapelige tidsskriftet Cell fikk moderne mennesker også barn med fortidsmennesket denisova i Asia, i to ulike tidsperioder.
Amerikansk forskning viser at Homo sapiens også hadde sex med de afrikanske menneskeartene Homo erectus og Homo habilis for mellom 60 000 og 20 000 år siden.