Apemenneske kunne oppfatte snakk
Funnet av de eldste øreknoklene til nå avslører at menneskets evne til å oppfatte snakk oppsto allerede for to millioner år siden
Kroppens minste knokler er funnet
I kraniet på et to millioner år gammelt apemenneske av arten Paranthropus robustus fant forskere fra USA, Spania og Italia de eldste bevarte øreknoklene man vet om. Både en hammer-, en ambolt- og en stigbøyleknokkel ble påvist, noe som er usedvanlig sjeldent fordi bena i øret er de aller minste i kroppen.
Funnet viser at hammeren i øret på vår tidlige stamfar ligner mye på den moderne mennesker har. Men både stigbøylen og ambolten hos P. robustus ligger nærmere øreknoklene vi finner hos de store apene i Afrika og Asia.
Tegn på menneskelige trekk
Hvilken betydning det menneskelignende hammerbenet har hatt for hørselen til P. robustus, er det vrient å si noe om. Forskerne mener imidlertid at et hammerben med direkte forbindelse til trommehinnen må ha gitt P. robustus bedre hørsel i frekvensområdet mellom to og fem kilohertz – et område som er avgjørende for menneskers evne til å forstå snakk, men som aper ikke er følsommer overfor.
Evnen til å gå oppreist samt et sett mindre hjørnetenner har tidligere vært de to klassiske indisiene på at tidlige apemennesker utviklet det man kan kalle menneskelige trekk. Ifølge forskergruppens leder, antropologen Rolf Quam, må nå et menneskelignende hammerben føyes til på listen over viktige moderne kjennetegn.