3 utrolige funn oppdaget av amatører
De største arkeologiske funnene blir ikke alltid oppdaget av profesjonelle arkeologer. Noen fortidsskatter dukker opp ved en tilfeldighet når helt vanlige folk støter på dem.
Arkeologiske funn blir noen ganger oppdaget av vanlige folk som snubler over spor fra fortiden. Her er verdens første datamaskin funnet i et skipsvrak av tilfeldige dykkere.
En verdifull bronseklump i et gammelt skipsvrak, verdens mest kjente leirestatuer og 15.000 år gamle hulemalerier.
Noen av verdens største arkeologiske funn har blitt funnet av barn, bønder og andre som tilfeldigvis snublet over dem. Her er de tre mest spektakulære:
1. **Dykkere fant verdens første datamaskin**
For nesten 2000 år siden sank et romersk skip utenfor den greske øya Antikythera. I år 1900 ble skipsvraket funnet av svampdykkere, som brakte en usedvanlig gjenstand med opp til overflaten – en korrodert bronseklump som tilsynelatende hadde vært en form for urverk.
Først i 2015, etter hundre års undersøkelser, kunne forskere konkludere med at den såkalte Antikythera-mekanismen ble brukt til å forutsi sol- og måneformørkelser. Apparatet, som besto av nesten 50 tannhjul, kan kalles verdens første datamaskin.
2. Terrakottakrigere oppdaget av kinesiske bønder
I 1974 gjorde kinesiske bønder et oppsiktsvekkende funn nær byen Xian. De var i gang med å grave en brønn da spaden traff hodet på en leirstatue i naturlig størrelse. Siden har arkeologer gravd ut omkring 8000 av de såkalte terrakottasoldatene – alle med forskjellige ansiktstrekk og positurer.
De stivnede krigerne ble plassert som underjordiske vaktposter rundt den første kinesiske keiserens mausoleum for 2200 år siden.
3. Hulemalerier funnet av 12-åring
I 1879 var den spanske amatørarkeologen Marcelino de Sautuola i ferd med å undersøke en hule i De kantabriske fjellene nordvest i Spania da hans 12 år gamle datter oppdaget noen usedvanlige malerier på huleveggene.
Bildene, som bl.a. forestiller bisoner, hester og hjort, ble i første omgang ansett for å være moderne forfalskninger, men er senere blitt datert til å være ca. 15 000 år gamle. Funnet forandret forskernes syn på våre fjerne forfedres evner fundamentalt.