I den bunnfrosne sibirske tundraen har forskere funnet en ny mammutslekt.
Det avslører genetiske analyser av tre jeksler fra mammuter som forskere fra blant annet Stockholm Universitet har analysert.
Mammutenes DNA er det eldste som noensinne er funnet.
Oppdagelsen er nettopp utgitt i Nature.
Mammutens stamtre får nye knoppskudd
Mammut-DNA-et ble funnet i tenner med genetisk materiale som var godt bevart takket være tundraens dypfryser.
Den ene såkalte Chukochya-tannen. Med en høyde og lengde på 15 centimeter hadde mammuten dyrerikets største tenner med en enestående hard emalje til å kverne plantemateriale med.
Permafrosten gjemte tre mammutfunn:
- Chukochya-mammuten – en felles stamfar til de ullhårede mammutene. Levde for mer enn 680 000 år siden.
- Adycha-mammuten – en stamfar til Chukochya. Levde for om lag 1,34 millioner år siden.
- Krestovka-mammuten – fra en hittil ukjent slekt uten direkte relasjon til de ullhårete mammutene. Levde for om lag 1,65 millioner år siden.
Krestovka-mammuten er en del av en hittil ukjent utviklingsgren som skilte ut seg genetisk fra de andre funnene for mellom 2,66 og 1,78 millioner år siden.
Hittil har forskere trodd at bare én slekt – med en samlet betegnelse som kalles steppemammuten – regjerte i Sibir, men Krestovka-funnet avslører at en annen gren utviklet seg side om side med de ullhårede mammutenes forfedre.
Ifølge forskerne er den colombianske mammutslekten, som var en av de siste i Nord-Amerika, oppstått av krysning mellom Krestovka og ullhårede mammuter.
Afrikansk elefant var mammutens stamfar
7 mill. år siden
Stamfaren var fra Afrika
Fra en felles stamfar ble først den afrikanske
elefanten utviklet og 1 million år senere mammuten. Den eldste dokumenterte mammuten er Mammuthus subplanifrons, som levde for om lag 4 millioner år siden.
- Skulderhøyde: 3,7 meter
- Vekt: 10 tonn
2,5 mill. år siden
Første mammut i Europa spiste trær
Den første mammuten i Europa, Mammuthus meridionalis, skilte seg fra etterkommerne sine ved å leve av vegetasjonen i skogområder i stedet for gress og urter. Tennene avslørte at den spiste blader.
- Skulderhøyde: 4 meter
- Vekt: 10 tonn
1,7 mill. år siden
Steppemammut forlot Kina
Steppemammuten innvandret fra Kina til Amerika for om lag 1,5 millioner år siden. Her levde den fra Canada i nord til Mexico i sør og fikk senere navnet Mammuthus columbi, colombiansk mammut.
Den nye studien tyder på at Krestovka-mammuten tilhørte den første slekten som utvandret til Amerika.
- Skulderhøyde: opptil 4,5 meter
- Vekt: 11 tonn
300.000 år siden
Istidens konge gikk inn på scenen
De ullhårede mammutene, Mammuthus primigenius, spredte seg over hele den nordlige halvkulen. Da arten var på topp for om lag 40.000 år siden under den siste istiden, talte den millioner av individer. Ekstra fet, lang pels, små ører, liten hale og blod som kan motstå kulden, gjorde dem tilpasset vintertemperaturene på -50 °C. Sammenlignet med elefanter har mammuter støttenner som er mer bøyd. De kunne bli opptil fire meter lange.
- Skulderhøyde: 2,8-3,4 meter
- Vekt: 4–6 tonn
4000 år siden
De siste mammutene dør
En liten gruppe mammuter som har blitt isolert fra omverdenen, dør på små øyer i Arktis. De hadde for lengst blitt de siste av sitt slag, ettersom mammuten på fastlandet var utryddet små 6000 år før.
År 2037?
Mammutten gjenoppstår, nå som mammafant
Ingen vet når mammuten blir gjenopplivet, men en rekke forskere er overbeviste om at det vil skje. Prosjektet er uhyre komplisert og på kanten av det umulige. Enten må en klon utviklet i en elefantlivmor eller en genmodifisert elefant med mammuttrekk bli født som stamfar til flokker av nye ullhårede kjemper.
Eldgammelt DNA er vitenskapens fasitliste
De siste mammutene døde for om lag 4000 år siden. Særlig de siste ti årene har gensekvensering av såkalt fossilt DNA hevet forståelsen for når bestemte genetiske variasjoner har oppstått.
Den nye studien viser blant annet at de genvariantene som gjorde de ullhårede mammutene spesielt motstandsdyktige i kulden, allerede fantes mange hundre tusen år før ullmammutene oppsto som art.
For eksempel hadde Adycha-mammuten allerede 87 prosent av genene som styret for eksempel pelsvekst, temperaturregulering og fettdepoter.
🎬 Se forskere grave ut mammutrester fra tinende permafrost
Funnene har blitt datomerket ved hjelp av biostratigrafi som sammenligner for eksempel mindre fossile funn i de omkringliggende jordlagene med tilsvarende jordprøver fra et annet sted som forskerne allerede har datert med andre metoder.
Forskerne har nå bevist at DNA kan trekkes ut fra dyr som levde midt i epoken tidlig pleistocen – 2,6-0,8 millioner år siden – da mange av de nålevende artene oppsto.
Dermed har vitenskapen fått et nytt redskap til å dobbeltsjekke fortidsdyrenes plassering på den evolusjonære stamtavlen og kartlegge når nye arter har oppstått.
Ifølge forskerne kan teknologien strekkes helt tilbake i begynnelsen av pleistocen, for 2,6 millioner år siden. Før det var det ingen permafrost til å bevare de avdøde gigantene.