Verdens eldste DNA avslører en helt ny mammutslekt

I en mammuttann har forskere funnet historiens hittil eldste DNA, som tegner en helt ny gren på fortidskjempenes familietre!

I den bunnfrosne sibirske tundraen har forskere funnet en ny mammutslekt.

Det avslører genetiske analyser av tre jeksler fra mammuter som forskere fra blant annet Stockholm Universitet har analysert.

Mammutenes DNA er det eldste som noensinne er funnet.

Oppdagelsen er nettopp utgitt i Nature.

Mammutens stamtre får nye knoppskudd

Mammut-DNA-et ble funnet i tenner med genetisk materiale som var godt bevart takket være tundraens dypfryser.

Forskellige vinkler af kindtanden på en mammut, der har gemt noget af verdens ældste dna.

Den ene såkalte Chukochya-tannen. Med en høyde og lengde på 15 centimeter hadde mammuten dyrerikets største tenner med en enestående hard emalje til å kverne plantemateriale med.

© Pavel Nikolskiy

Permafrosten gjemte tre mammutfunn:

  • Chukochya-mammuten – en felles stamfar til de ullhårede mammutene. Levde for mer enn 680 000 år siden.
  • Adycha-mammuten – en stamfar til Chukochya. Levde for om lag 1,34 millioner år siden.
  • Krestovka-mammuten – fra en hittil ukjent slekt uten direkte relasjon til de ullhårete mammutene. Levde for om lag 1,65 millioner år siden.

Krestovka-mammuten er en del av en hittil ukjent utviklingsgren som skilte ut seg genetisk fra de andre funnene for mellom 2,66 og 1,78 millioner år siden.

Hittil har forskere trodd at bare én slekt – med en samlet betegnelse som kalles steppemammuten – regjerte i Sibir, men Krestovka-funnet avslører at en annen gren utviklet seg side om side med de ullhårede mammutenes forfedre.

Ifølge forskerne er den colombianske mammutslekten, som var en av de siste i Nord-Amerika, oppstått av krysning mellom Krestovka og ullhårede mammuter.

Afrikansk elefant var mammutens stamfar

Eldgammelt DNA er vitenskapens fasitliste

De siste mammutene døde for om lag 4000 år siden. Særlig de siste ti årene har gensekvensering av såkalt fossilt DNA hevet forståelsen for når bestemte genetiske variasjoner har oppstått.

Den nye studien viser blant annet at de genvariantene som gjorde de ullhårede mammutene spesielt motstandsdyktige i kulden, allerede fantes mange hundre tusen år før ullmammutene oppsto som art.

For eksempel hadde Adycha-mammuten allerede 87 prosent av genene som styret for eksempel pelsvekst, temperaturregulering og fettdepoter.

🎬 Se forskere grave ut mammutrester fra tinende permafrost

Funnene har blitt datomerket ved hjelp av biostratigrafi som sammenligner for eksempel mindre fossile funn i de omkringliggende jordlagene med tilsvarende jordprøver fra et annet sted som forskerne allerede har datert med andre metoder.

Forskerne har nå bevist at DNA kan trekkes ut fra dyr som levde midt i epoken tidlig pleistocen – 2,6-0,8 millioner år siden – da mange av de nålevende artene oppsto.

Dermed har vitenskapen fått et nytt redskap til å dobbeltsjekke fortidsdyrenes plassering på den evolusjonære stamtavlen og kartlegge når nye arter har oppstått.

Ifølge forskerne kan teknologien strekkes helt tilbake i begynnelsen av pleistocen, for 2,6 millioner år siden. Før det var det ingen permafrost til å bevare de avdøde gigantene.