Et underlig, mykt vesen som fløt rundt i havet for om lag en halv milliard år siden, ser ut til å være det tidligste eksempelet vi har på et virveldyr. Det er konklusjonen i en ny studie i tidsskriftet Science.
Det som kjennetegner et virveldyr, er at det har en ryggrad. Det inkluderer fisk, fugler, krypdyr, amfibier, pattedyr og dermed også mennesker. Et eksempel på virvelløse dyr er insekter.
Det vannlevende vesenet kalles yunnanozoan, etter Yunnan-provinsen i Kina der mange fossiler er funnet.
Vesenet fløt rundt i havene i det tidlige kambrium for omkring 518 millioner år siden.
Det var i denne perioden, som også omtales som den kambriske eksplosjonen, det oppsto en stor menge flercellede organismer, og mangfoldig liv på jorden eksploderte.
Mysterium om plassering i evolusjonstre
Det har vært vanskelig for vitenskapsfolk å spore virveldyrenes opprinnelse helt tilbake til livets begynnelse på planeten vår.
Ofte er det forhistoriske dyr med et hardt skall som er lettest å finne fossiler av, mens rester etter myke dyr som yunnanozoanen er sjeldne.
Derfor har paleontologer tenkt lenge over hvor de skulle plassere dette vesenet i evolusjonstreet.
Studien av 127 nyoppdagede yunnanozoan-fossiler fra skifer i de kinesiske Maotianshan-avleiringene har imidlertid levert et svar på dette mysteriet.
127 nye fossilfunn av vesenet yunnanozoan fra skifer i Maotianshan-avleiringer fra Kina har åpnet opp for sammenhengen mellom dette oltidsdyret og moderne virveldyrene.
Svaret lå i brusken
Ved å bruke nye skannings- og kartleggingsmetoder kunne forskerne avsløre nye detaljer om yunnanozoans anatomi.
Blant de unike trekkene ved yunnanozoan er utviklingen av såkalte svelgbuer, som er en struktur som ses under utviklingen av moderne virveldyr i et tidlig fosterstadium.
Det er forløperen til en rekke ulike deler av ansiktet, kjeven og halsen, slik som muskler, knokler og bindevev hos virveldyr.
Paleontologene mener at svelgbuene sannsynligvis har bidratt til utviklingen av kjevene og hjernen hos moderne virveldyr som mennesket.
Hos yunnanozoanen har svelgbuen utviklet seg til en uleddet bruskstang som har gått ned gjennom den øvre delen av forreste halvpart av kroppen.
Samtidig har sju greinbuer gått ned langs buken, noe som har gitt et kurvelignende svelgskjelett som finnes hos nålevende kjeveløse fisker som niøyer og slimål.
Ved å undersøke disse greinbuenes strukturer under avanserte mikroskop, fant forskerne at denne brusken var satt sammen med såkalte mikrofebriler, som er en slags harde, mellomliggende tråder.
Det er ikke bare moderne pattedyr som mennesker og hunder yunnanzoanen er stamfar til. Kjeveløse fisker som niøyer (til venstre) og slimåler (til høyre), som begge regnes blant de mest primitive flercellede vesenene på jorden, deler også trekk med dette 518 millioner år gamle undervannsvesenet.
Viktig brikke i evolusjonspuslespillet
Hele denne oppbygningen av svelg- og greinbuer samt mikrofebriler i brusken er en kombinasjon som er vanlig i moderne virveldyr.
Paleontologer har lenge manglet en brikke i det store fossilpuslespillet som kan forklare utviklingen fra virvelløse dyr til virveldyr. Denne brikken viser yunnanozoanen seg å være.
Ved å legge yunnanozoanen til stamtreet vårt, som en fjern og merkelig slektning, kan det kastes nytt lys over virveldyrs evolusjon og våre tidligste forfedre.
Forskerne konkluderer med at det ikke nødvendigvis kan trekkes en direkte tråd fra yunnanozoanen til moderne virveldyr, og at det må være noen evolusjonære mellomleddsdyr som fortsatt finnes.