Døgnfluer, som på latin heter Ephemeroptera, er kjent for å leve veldig kort etter at de går fra larve til voksent insekt.
Noen lever bare noen få timer – til gjengjeld rekker hunnen å legge opptil 3000 egg før hun dør.
Denne insektgruppen av ferskvannfluer har eksistert på jorden i 350 millioner år – de ble til lenge før dinosaurene – men det er bare funnet noen få fossiler av døgnfluer.
Men i 2022 gjorde en internasjonal forskergruppe fra blant annet University of Granada et unikt funn i en klump rav.
De har ikke bare oppdaget en ualminnelig godt bevart døgnflue – ved hjelp av en nyutviklet skanningsteknologi kunne de fastslå at det var en helt ny art. Resultatene er offentliggjort i Scientific Reports.
Her er vanlige nærbilder av Calliarcys antiquus i ravklumpen. Utfordringen med disse bildene er at det kan være vanskelig å tyde gjennomsiktige kroppsdeler. På bildet er deler av mageregionen og vingene gjennomsiktige. Derfor kan det være vanskelig for forskerne å definere art og kjønn. Med nye mikro-CT-skanninger kan forskerne nå fylle ut disse gjennomsiktige flekkene.
Rav – den perfekte beholderen
Den nyoppdagede døgnfluearten tilhører dyrefamilien Leptophlebiidae. Den har fått navnet Calliarcys antiquus.
Calliarcys er en sammentrekning av de greske ordene «kalli» (skjønnhet) og «arkys» (nett). Antiquus er latinsk for gammelt eller forhistorisk, som henviser til fossilets alder.
Funnet vurderes til å være mellom 35 til 47 millioner år gammel, og den har derfor levd i eocen-perioden i det som i dag er Baltikum.
Som de fleste vet, er rav herdet og forsteinet harpiks fra for eksempel bartrær.
En gang imellom er forskerne så heldige at insekter har blitt fanget i den tykke gule væsken og dermed bevart gjennom millioner av år.
Det unike ved rav er at det beskytter mykvev som vanligvis blir brutt ned. For eksempel vev fra døde insekter.
Samtidig er rav ofte gjennomsiktig, noe som gjør det enkelt å få øye på dyr fra fortiden.
Mange insekter har imidlertid såkalte hyalinske (gjennomskinnelige) kroppsdeler som kan gjøre det vanskelig å identifisere arter og kjønn. Slik var det også med Calliarcys antiquus.
Mikroskopisk detektivarbeid
Forskerne brukte såkalt røntgenmikrotomografi til å foreta en mikro-CT-skanning som kan skape 3D-bilder av objekter helt ned til 0,5 mikrometer.
Apparatet fungerer på samme måte som CT-skannere på sykehus, men det kan ta bilder i høyere oppløsning.
Ved hjelp av mikro-CT-skanningene kunne forskerne rekonstruere hele insektet.
Deretter gjennomgikk teamet de detaljerte bildene og 3D-modellene for å sammenligne dem med eksisterende arter av Leptophlebiidae-slekten.
For å identifisere arten og den evolusjonære posisjon på døgnfluenes familietre ble det foretatt analyser av DNA-prøver som igjen ble sammenlignet med eksisterende arter.
Ved å sammenligne døgnfluen i ravklumpen med andre døgnfluearter kunne forskerne finne forskjeller og likheter, og dermed plassere arten på døgnfluenes evolusjonære familietre. Her har de sammenlignet med arten Calliarcys van.
Dermed kunne de konkludere med at de hadde en helt ny døgnflue i hendene.
«Kort sagt startet alt med at vi oppdaget et vakkert insekt bevart i rav som tiltrakk seg oppmerksomheten fra en forskers ekspertblikk», forteller professor Javier Alba-Tercedor fra University of Granada i en pressemelding.
I tillegg til å kunne legge til en ny art til døgnfluenes evolusjonære familietre, har oppdagelsen åpnet opp for nye teknikker for å undersøke fossiler i rav.