Med to øyne stikkende ut fra hver sin side av hodet, et tredje øye plassert i midten, to støttannlignende tentakler ut av munnen og en mengde finnelignende utvekster langs siden, ser fortidsvesenet Stanleycaris hirpex ut som noe fra en annen planet.
Det særpregede havvesenet levde for om lag 506 millioner år siden i havene rundt det som i dag er Canada.
Med sine tentakellignende støttenner gjorde Stanleycaris havmørket utrygt for byttedyrene.
Som en del av den utdødde dyregruppen som kalles radiodonter, levde Stanleycaris i den kambriske perioden, som tok slutt for 485 millioner år siden.
Leddyr som edderkopper, krabber og insekter er de nærmeste nålevende slektningene til disse vesenene.
Selv om Stanleycaris med sin tjue centimeters lengde har vært blant de minste radiodontene, så har den vært et skremmende rovdyr for mindre byttedyr.
Den hadde et avansert sanse- og nervesystem som gjorde den i stand til å finne fram til små byttedyr i mørket.
Rekonstruksjon av et par Stanleycaris hirpex. Den øverste er gjort gjennomsiktig for å vise indre organer, som hjerne og nervesystem. Nervesystemet er vist i lys beige, mens fordøyelsessystemet er mørkerødt. Under ser vi dyret i sin fulle form.
Fossiler viser hjerne og nervesystem
Arkeologer fant tidligere i år 268 fossiler av Stanleycaris, og 84 av dem var i så god stand at hjernen og nervesystemet var synlig.
Forskere ved Royal Ontario Museum i Canada har nylig offentliggjort sine studier av disse fossilene i tidsskriftet Current Biology.
«Vi kan faktisk se detaljer som visuelle ’behandlingssentre’ som betjener de store øynene, og spor av nerver som fører inn i munnklørne. Detaljene er så tydelige at det er som om vi ser på et dyr som døde i går», forklarer forsker og hovedforfatter Joseph Moysiuk.
Noe av det som blant annet har fanget forskernes oppmerksomhet, er at dyrets hjerne består av to komponenter. Den ene er forbundet med øynene, mens den andre er forbundet med klørne ved munnen.
Moderne leddyr har vanligvis en hjerne som er delt i tre. Biologer har lenge lurt på når og hvordan denne utviklingen fant sted.
To eksempler på de 84 godt bevarte fossilene av Stanleycaris hirpex. De mørke områdene antyder øyne og hjerne. Nærmere undersøkelser viser også tydelige spor av dyrets nervesystem.
Forskningen på Stanleycaris tyder på at leddyr kan ha hatt en todelt hjernestruktur for en kvart milliard år siden som senere har utviklet seg til å få en tredje del da radiodontene begynte å dø ut.
«Vi kan konkludere med at todelte hoder og hjerner har dype røtter i leddyrstammen, og at utviklingen sannsynligvis kom før den tredelte hjernen som kjennetegner alle levende medlemmer av denne mangfoldige dyregruppen», sier Moysiuk.
Vidunder med tre øyne
Det var flere ting ved de godt bevarte fossilene som kom som en overraskelse på forskerne, blant annet det tredje øyet, som også kan forklare utviklingen til vår tids edderkopper, som også har mer enn to øyne.
«Å finne det store tredje øyet var uventet», forteller professor og medforfatter Jean-Bernard Caron fra Royal Ontario Museum.
«Det understreker at disse dyrene så enda mer merkelige ut enn vi trodde, men det viser oss også at de tidligste leddyrene allerede hadde utviklet en rekke avanserte visuelle systemer, akkurat som mange moderne slektninger», sa Caron.
Fossilene er funnet i den såkalte Burgess-skiferen i Canada, som i mange år har vært interessant for forskere verden over på grunn av den store forekomsten av ulike fossiler fra den kambriske perioden.
Det tredje øyet til Stanleycaris hirpex, midt oppå hodet, kom som en overraskelse på forskerne. Denne oppdagelsen kan kanskje forklare utviklingen av flere øyne hos moderne leddyr, som edderkopper.