Moderne robotteknologi kan nå vise oss hvordan en av våre aller tidligste forfedre beveget seg rundt på landjorda.
Paleontologer har lenge vært i tvil om hvilken gangart de første såkalte amniotene brukte.
Amnioter oppsto for omkring 350 millioner år siden og inkluderer både krypdyr, fugler og pattedyr. De skiller seg fra amfibiene ved at de ikke trenger å leve den første delen av livet i vann, slik for eksempel rumpetroll gjør.
Forskere ved Humboldt University i Tyskland har foretatt CT-skanninger av et utrolig godt bevart fossil av amnioten Orobates pabsti, som levde for om lag 285 millioner år siden.
Deretter gjenskapte de skjelettet av den slik at de kunne se hvilke vinkler leddene i beina kunne innta, før de forsynte leddene med motorer.
Forskerne hadde også en serie av godt bevarte fotspor som var funnet i nærheten av fossilet. Derfor kunne de eksperimentere med robotens skrittlengde, vridninger i ryggsøylen og tempo for å finne fram til den helt rette gangarten.
Resultatet viser at den tidlige amnioten beveget seg på en måte som paleontologer trodde oppsto mye senere i evolusjonshistorien.
Den gikk med relativt strake bein og mindre vridning i ryggsøylen enn for eksempel amfibier som salamandere gjør i dag. Dermed sparte den energi når den beveget seg.
Se videoen der forskerne bringer fossilet til live
Forskerne vil nå utnytte teknikken til å løse andre av evolusjonens gåter, for eksempel hvordan de første flygende dyrene kom seg opp i lufta, hvordan våre egne forfedre reiste seg på to bein, og hvordan noen pattedyr tok spranget fra land til vann og ble til havpattedyr.