For omkring 95 millioner år siden klappet en krokodillestamfar de kraftige kjevene sammen om en liten dinosaur og svelget den hel.
Nå har paleontologer gravd opp det spektakulære beviset for fortidens næringskjede i det vestlige Queensland i Australia, ifølge en ny rapport.
Det nye funnet kaster lys over den nye krokodilleslektningen og viser også at fortidskrokodiller jaktet på dinosaurunger.
Ny krokodilleslektning er litt av en munnfull
Krokodillen, en tidlig stamfar til den moderne utgaven, målte omkring 2,5 meter da den døde.
Funnet mangler halen, bekkenet og resten bakkroppen. Men fossilanalyser av kraniet og andre knokler viser at det dreier seg om en krokodille av moderat størrelse – i forhold til sine moderne etterkommere.
Forskerne mener den sannsynligvis kunne blitt betydelig større hvis den hadde levd lenger.
Den nyoppdagede krokodillestamfaren har fått navnet Confractosuchus sauroktonos, som må sies å være litt av en munnfull.
Navnet, som er en blanding av latinske og greske orddeler, betyr rett og slett ’ødelagt dinsosaurdreper’.
Byttet er først i sitt slag i Australia
Dinosaurjegeren levde i frodige områder rundt store elver i det som i dag er Australia.
Et tverrsnitt av landskapet er bevart i Winton-formasjonen, et 400 meter tykt lag av først og fremst sandstein med sedimenter fra både elver, skoger, sumper og sjøer fra krittiden, for mellom 145,5 og 65,5 millioner år siden.
Krokodillens kranium var stort sett intakt, og det gjorde at forskerne kunne regne ut hvor stort krypdyret var.
Her er fossiler fra nesten tjue plantearter og elleve dinosaurarter – og nå en dinosaurspiser av en krokodille.
Dinosauren i krokodillemagen var en ornitopod – en liten tobeint planteeter med et andelignende nebb – på litt over halvannet kilo.
De halvt fordøyde restene i magen til krokodillen er de første fossilene fra en ornitopod som er funnet på det australske kontinentet.
Små dinosaurer var fast diett
Det nye funnet bekrefter en formodning som forskerne lenge har hatt – at fortidens krokodiller jaktet på og spiste dinosaurer.
De to reptilene levde første gang side om side i Trias-perioden – for mellom 251 og 200 millioner år siden.
Tidligere har paleontologer funnet bitemerker på dinosaurfossiler, men så langt har de aldri funnet et uomtvistelig bevis på at krokodiller faktisk hadde små dinosaurer på menyen.
Årsaken er antagelig at fortidens krokodiller – akkurat som de som lever i dag – har en sterk magesyre som raskt fordøyer byttedyr.
Krokodillens triste skjebne kom dermed forskerne til gode. Siden den døde like etter dinosaurmåltidet, har vi nå en ny puslespillsbrikke vi kan bruke for å forstå litt mer av fortidens næringskjede.