saccorhytus 3d model

Mysterium om 500 millioner år gammelt vesen uten anus er løst

Ny forskning flytter merkelig vesen fra menneskets stamtre over i gruppen for insekter, krabber og bjørnedyr.

Ny forskning flytter merkelig vesen fra menneskets stamtre over i gruppen for insekter, krabber og bjørnedyr.

Philip Donoghue et al

Saccorhytus ser ut som en rynkete pose med en stor munn og pigger. Det millimeterstore vesenet bodde i verdens hav og innsjøer for en halv milliard år siden og levde av plankton. Og ja, dyret hadde ikke anus.

Siden vesenet ble offentliggjort i 2017, har paleontologer ment at Saccorhytus var menneskets tidligste stamfar.

Det tar en internasjonal forskergruppe fra Kina, Storbritannia og USA nå et oppgjør med i en ny studie som er offentliggjort i Nature.

Teamet har analysert en rekke eldgamle fossiler av Saccorhytus, og det viser det seg at vesenet tilhører en helt annen familie av dyr.

Nye fossiler omskriver stamtre

Da saccorhytus første gang ble oppdaget, var ikke fossilet i god stand, noe som gjorde at forskerne tolket en rekke hull rundt munnen som porer til gjeller.

Slike gjellehull er primitive trekk ved den dyregruppen som heter deuterostomier, og som blant annet innbefatter alle virveldyr, deriblant oss mennesker.

Hundrevis av nye godt bevarte, og opptil 535 millioner år gamle, fossiler av saccorhytus forteller en annen historie. De er funnet i de kinesiske Zhangjiagou- og Shizhonggou-prefekturene i den sørlige Shaanxi-provinsen.

Etter en omfattende analyse av disse nye fossilene så forskerne tydelig at hullene rundt munnen var røtter til pigger som var brutt ned før dyret ble til et fossil.

saccorhytus fossil skanning røntgen

Slik ser et saccorhytusfossil ut etter en kraftig skanning under et elektronmikroskop. Det er hullene rundt munnen som har skapt forvirring rundt saccorhytus’ plassering i dyrenes stamtre.

© Shuhai Xiao

«Noen av fossilene er så godt bevart at de nesten ser levende ut», forteller professor i paleobiologi Yunhuan Liu ved Chang’an-universitetet i en pressemelding.

Forskerne undersøkte fossilene ved å ta hundrevis av røntgenbilder av dem fra ulike vinkler.

«Fossiler kan være ganske vanskelige å fortolke, og saccorhytus er ikke noe unntak. Vi måtte bruke en synkrotron, en type partikkelakselerator, som grunnlag for analysen vår av fossilene», forklarer forsker Emily Carlisle ved universitetet i Bristol.

Synkrotronen gir veldig kraftige røntgenstråler som kan brukes til å ta detaljerte bilder av fossilene.

saccorhytus skanning røntgen

Røntgenskanninger av Saccorhytus fra flere vinkler. Alle hull, bortsett fra munnen, har inneholdt røtter til lange pigger.

© NIGPAS

Ut ifra røntgenbildene kunne forskerne lage en nøyaktig digital 3D-modell av fossilene ved hjelp av en superdatamaskin som avslørte små detaljer i anatomien til dyret.

3D-modellene viste at porene rundt munnen var blokkert av et annet lag i kroppen som strakte seg ut gjennom hullene og skapt harde pigger.

Forskerne mener at disse piggene har hjulpet saccorhytus med å fange og holde fast på byttedyr.

saccorhytus 3d stamtræ

Ved hjelp av en superdatamaskin kunne forskere rekonstruere Saccorhytus i 3D. Disse modellene viste at det man før trodde var gjellehull, egentlig var røtter til pigger. Under ser vi fire dyrestamtrær. Saccorhytus har med de nye oppdagelsene flyttet seg fra deuterostomiene til ecdysozoene.

© NIGPAS

Nytt familietre – nye mysterier

Men hvis ikke saccorhytus er menneskets eldste kjente stamfar, hvilket stamtre tilhører det da?

Forskerne mener at det har tilhørt ecdysozoene, en gruppe der vi finner alt fra bjørnedyr og rundormer til leddyr – deriblant insektene.

Når man flytter saccorhytus til en ny gruppe av dyr, melder det seg en rekke nye spørsmål: Hvorfor har det ikke anus når andre dyr i gruppen har det?

Det ser ut til at saccorhytus har gått et evolusjonært skritt tilbake og redusert kroppsåpningene sine til ett hull der mat har kommet inn – og ut igjen.

Dessuten har man ment at ecdysozoene nedstammet fra et ormelignende vesen, men med den ovale kroppen til saccorhytus må dette skrives om.