Forskernes kartlegging er basert på forholdet mellom ulike isotoper av grunnstoffet strontium i støttannen. Nivået av de naturlige radioaktive stoffene varierer fra sted til sted.
Og innholdet av strontium i de plantene mammuten spiste, varierte derfor alt etter hvor plantene i sin tid vokste.
Isotopsammensetningen er naturligvis en annen i dag enn den var for 17 000 år siden, men ut fra analyser av tenner fra mindre dyr som levde mer lokalt, kunne forskerne skape et presist overblikk over de lokale isotopnivåene.
Neste skritt var å dele en 240 centimeter lang mammutstøttann. Støttenner vokser hele livet, og med en gjennomskåret tann kunne forskerne ta ut 400 000 prøver fra ulike tidspunkter i mammutens liv.
Siden strontium fra kostholdet avleires i støttennene, kunne hver prøve knyttes til et spesifikt geografisk sted, og ut fra dette tegnet forskerne et presist kart over mammutens ferd livet igjennom.
Forskerne håper nå at de med samme metode kan kartlegge migrasjonen til andre store dyr, særlig når de blir utfordret av klimaendringer.