Mammut skal manipuleres til live

Det avgjørende skrittet i gjenopplivingen av mammuten håper den amerikanske genforskeren George Church fra Harvard University å ta.

I 2015 klarte Church og forskergruppen hans å innføre DNA fra en mammut i en elefantcelle ved hjelp av genredigeringsverktøyet CRISPR.

«Målet vårt er å skape en hybrid mellom et elefant- og et mammutfoster. Det vil bli en slags elefant med mammuttrekk», sa Church om forsøket. Han har de siste årene innhentet nytt DNA-materiale fra godt bevarte mammuter og forventer at gjenopplivingen av mammuten vil skje før 2030.

DNA-materialet til å gjenopplive den utdøde mammuten finner forskerne hovedsakelig i permafrosten i Sibir.

Her ligger millioner av mammutfossiler begravet i et tykt lag is som har bremset de biologiske prosessene som normalt inntreffer ved døden. Derfor framstår mammutfossilene ofte i usedvanlig god stand.

Når levde mammuten?

De første mammutene oppsto som en underart av den afrikanske elefanten for om lag fire millioner år siden. En million år senere migrerte mammutarten M. rumanus fra Afrika til Europa og nådde med tiden også til Asia og Nord-Amerika. Her oppsto nye mammutarter som var bedre tilpasset de lave temperaturene.

Den siste og mest velkjente mammutarten var den ullhårede mammuten som dukket opp i Sentral-Asia og Sentral-Europa for om lag en million år siden.

Den ullhårede mammuten veide mellom fem og seks tonn og målte tre–fire meter i høyden, noe som er det samme som den nålevende afrikanske hannelefanten. Til forskjell fra sin afrikanske artsfrende hadde mammuten et tykkere fettlag og en meterlang, tykk pels som gjorde den i stand til å holde varmen i den bitende kulden.

Når døde mammuten ut?

Ved slutten av den forrige istiden for omkring 10 000-12 000 år siden forsvant mesteparten av mammutene.

Forskning tyder på at de ullhårede mammutene bukket under for en kombinasjon av skrumpende leveområder forårsaket av klimaendringer som fikk isen til å trekke tilbake seg og næringsrike urter til å forsvinne, samt økt jakt.

Det er usikkert hvor utbredt menneskers jakt på mammuter var, men at mammuten befant seg på steinaldermenneskets liste over byttedyr, ble slått fast i 2019. Her fant arkeologer nemlig 824 mammutknokler og en mulig menneskeskapt mammutfelle i Mexico.

Andre funn som for eksempel merker etter spyd i knoklene på mammutfossiler gir forskerne styrket mistanke om at mennesket var med på å forsegle mammutens skjebne.

Sibirsk øy var mammutens siste bastion

På Wrangeløya – en russisk øy i Det østsibirske hav – klarte imidlertid en liten flokk ullhårede mammuter å holde stand helt fram til år 2000 f.Kr.

Øya var en del av den store Beringia-landmassen som forbandt Sibir med Alaska og altså Asia med Nord-Amerika. Da enorme mengder fastlandsis smeltet ved avslutningen av istiden, ble Beringia oversvømt og Wrangeløya isolert med et par hundre mammuter.

Ifølge amerikanske forskere fra The University of North Carolina døde jordens siste mammuter på grunn av en rekke skadelige genmutasjoner, antagelig forårsaket av innavl.

Mutasjonene innebar at mammuten til slutt hadde en tynnere pels, fordøyelsesproblemer og en ødelagt luktesans, noe som gjorde det vanskeligere for den å fange opp feromoner og peke ut en make.

Gjenoppliving av mammut kan gjøre stor skade

I dag, flere tusen år senere, kaster forskerne ut et redningsbelte til den utdøde mammuten i form av genteknologi og DNA-forskning. Men spørsmålet er om det i det hele tatt er klokt å leke gud og gjenopplive de gamle gigantene.

Flere biologer frykter at en gjeninnførsel av mammuten risikerer å skape grobunn for nye sykdommer og i verste fall skyve andre dyrearter utover avgrunnens rand.

Som professoren i Steven Spielbergs monsterfilmer Jurassic Park sier til forskerne bak den katastrofale gjenopplivingen av parkens dinosaurer: «Dere var så opptatte av å finne ut om dere kunne gjøre det at dere aldri stoppet opp og vurderte om dere burde gjøre det.»