Lalieudorhynchus gandi illustration fortidsdyr

Lubben kjempefirfisle ble stamfar til pattedyrene

Fossil fra Frankrike viser etter 20 års analysearbeid at stamfaren til dagens pattedyr var en massiv firfisle med svampete knokler og en forkjærlighet for vann.

Fossil fra Frankrike viser etter 20 års analysearbeid at stamfaren til dagens pattedyr var en massiv firfisle med svampete knokler og en forkjærlighet for vann.

Frederik Spindler

Før dinosaurene dominerte jorden, vandret et fire meter stort firfislelignende vesen med et veldig lite hode rundt på superkontinentet Pangea.

Selv om det med stor sannsynlighet var et amfibium, har det samtidig vært stamfar til dagens pattedyr. Og så levde det et liv ved innsjøer, akkurat som vår tids flodhester.

Det viser ny studie av fossiler foretatt av en rekke franske og tyske forskere som nettopp er utgitt i tidsskriftet Palaeo Vertebrata.

Planteeter med bladlignede tenner

Amfibiet har fått navnet Lalieudorhynchus gandi og levde for 265 millioner år siden, i det som kalles perm-perioden, som begynte for om lag 299 millioner år siden og sluttet for omkring 252 millioner år siden.

Perioden er blant annet kjent for pattedyrlignende krypdyr som kalles synapsida, som er en utdødd dyregruppe som ga opphav til pattedyrene.

Lalieudorhynchus tilhører mer presist dyrefamilien Caseidea, og den var hovedsakelig planteeter. Det lille trekantede hodet hadde store nesebor og i munnen en rekke bladlignende tenner.

Den massive, tønneformede kroppen inneholdt enkle, men store, fordøyelseskanaler til å bryte ned planter, og på siden av kroppen satt fire kraftige bein.

Lalieudorhynchus gandi illustration fortidsdyr

Lalieudorhynchus kan ha hatt en flodhestlignende livsstil der den tilbrakte mye av sin tid i vann. Det viser studier av «svampete» knokler.

© Frederik Spindler

Analyser tok 20 år

Forskerne har undersøkt fossiler av det usedvanlige dyret som første gang ble oppdaget i 2001 i Lodève-bassenget i det sørlige Frankrike. Mer presist La Lieude-formasjonene, som dyret også har fått navn etter.

Her fant de to ribbein som var 60 centimeter lange. Under et senere besøk støtte de på ytterligere et lårbein på 35 centimeter og et skulderblad på 50 centimeter.

Lalieudorhynchus gandi knogler

Fossiler funnet i Frankrike inneholdt ribbein, skulderblad og lårbein fra Lalieudorhynchus.

© Ralf Werneburg

Analysene av knoklene har tatt 20 år. Den lange perioden skyldes at fossilene var kapslet inn i hard sandstein som det tok år å bryte ned uten å skade de sjeldne funnene.

Studiene viste at paleontologene sto med en ny art mellom hendene.

Lalieudorhynchus gandi skelet

Illustrasjon av skjelettrestenes fordeling inne i kroppen på Lalieudorhynchus.

© Frederik Spindler

Det er så langt funnet under 20 arter av Caseiea-familien, og de fleste kommer fra USA og Russland. Derfor vakte det oppsikt da det endelig var funnet en ny art i det sørlige Europa.

Forskerne understreker at Lalieudorhynchus ikke er en missing link i den evolusjonære avstammingen av pattedyr. Men som en av de yngste artene av Caseidea har den vært en viktig planteetende dyregruppe.

Levde som flodhester

Faktisk mener forskerne at Lalieudorhynchus har vært Caseideaenes evolusjonære høydepunkt før dyregruppen døde ut, på grunn av dens avanserte levemåte i forhold til andre dyregrupper.

Strukturen i skjelettet til Lalieudorhynchus viste seg nemlig å være unike da forskerne undersøkte dem under et mikroskop. De er «svampete» og fleksible.

Lalieudorhynchus kan derfor ha levd et semi-akvatisk liv, som betyr at den har oppholdt seg en stor del av tiden i vann, akkurat som vår tids flodhester.

Kroppen har veid flere hundre kilo, og vann kan ha hjulpet til med å bære en del av denne kroppsvekten.

Mens flodhester gjerne står på bunnen av innsjøer, har Lalieudorhynchus svømt rundt i blant annet jakten på mat.