Kunne en flygeøgle bære et menneske?

Hvis flygeøgler levde i dag, ville vi mennesker helt sikkert forsøke å fly på ryggen av dem. Men ville det i det hele tatt være mulig?

Hvis flygeøgler levde i dag, ville vi mennesker helt sikkert forsøke å fly på ryggen av dem. Men ville det i det hele tatt være mulig?

Shutterstock & Lotte Fredslund

Tidenes største flygende dyr regjerte luftrommet fram til for 66 millioner år siden.

Den gigantiske flygeøglen Quetzalcoatlus northropi var på høyde med en sjiraff og hadde et vingespenn på opp mot elleve meter – det samme som et Cessna-fly. Takket være de store vingene kunne dyret fly med om lag 130 km/t i opptil fem kilometers høyde.

Tross flygeøglens størrelse var den veldig slank og fylt med luft. I tillegg til luften i lungene hadde dyret luftlommer spredt rundt i kroppen. Noen knokler inneholdt faktisk opp mot 90 prosent luft.

Derfor veide den enorme flygeøglen bare 200–250 kilo. Til sammenligning veier en sjiraff med samme høyde om lag 1900 kilo.

Bare barn kunne ri på en Quetzalcoatlus

Hvis flygeøglen fikk en person på 80 kilo på ryggen, ville dyrets vekt altså øke med om lag 40 prosent. Den ekstra vekten ville gjøre det vanskelig for dyret å lette.

Et menneske på ryggen ville også svekke flygeøglens aerodynamikk.

Alt i alt ville det blir svært vanskelig for dyret å fly. Så hadde mennesket og Quetzalcoatlus northropi eksistert samtidig, kunne bare barn og veldig små personer gjøre seg forhåpninger om å få en flyvetur.