Selv menneskene jaktet på dyrene i over 15.000 år, hadde det ikke noen stor betydning for bestanden.
Kromosomer viser stor variasjon
Forskere fra Stockholms Universitet undersøkte DNA fra et 18.500 år gammelt neshorn som var så godt bevart at det var mulig å sammenligne kromosomene dyret hadde arvet fra moren og faren.
De store forskjellene i DNA-et viste at det på det tidspunktet, noen få tusen år før neshornet døde ut, har vært stor genetisk variasjon og dermed også en stor og sunn bestand. Forskerne konkluderer derfor med at det sannsynligvis var endringer i klimaet som ga arten dødsstøtet.
Mot slutten av istiden ble det plutselig om lag ti grader varmere i den såkalte Bølling-Allerød-perioden fra for 14.600 til 12.800 år siden. Dermed har vegetasjonen antatt endret seg så raskt at neshornet ikke rakk å tilpasse seg.