Under Middelhavet har forskere funnet et glemt kontinent og døpt det Balkanatolia. Pattedyr fra Asia brukte det for førti millioner år siden da de vandret inn i Europa.
En kombinasjon av tektoniske platebevegelser og en globalt synkende vannstand på opp mot femti meter og ny is i Antarktis gjorde at Balkanatolia kom til havoverflaten og ble landfast med den tidens Asia, Afrika og Sør-Europa.
Øverst er CNRS-forskergruppens forståelse av det glemte kontinentet Balkanatolia, som for 40 millioner år siden var landfast med Asia, Afrika og Europa og inngangen for de asiatiske pattedyrene til Europa. Nederst ser vi restene av Balkanatolia, som i dag hovedsakelig består av halvøyene Balkan og tyrkiske Anatolia, mens hoveddelen av det lavtliggende kontinentet er dekket av Middelhavet.
Funnet av Balkanatolia kan endre forståelsen av Europas dyreliv i de siste 10 millioner årene av eocenperioden (55,8 til 33,9 millioner år siden), som ble etterfulgt av oligocenperioden (33,9 – 23,0 millioner år siden).
Ankom før masseutryddelse
Overgangen mellom de to tidsperiodene, og den samtidige såkalte Grande Coupure-begivenheten med masseutryddelse av europeiske dyr og planter for 33,9 millioner år siden, har for øvrig blitt ansett som startskuddet på en massiv innvandring av asiatiske gnagere samt hov- og klovdyr.
Ifølge fossilforskning av geologer og paleontologer under ledelse av det franske forskningssenteret CNRS har asiatiske pattedyr brukt Balkanatolia for å komme seg fra fortidens asiatiske ørkenstepper til de europeiske skogene noen millioner år før Grande Coupure («det store bruddet»).
Her ventet en evolusjonær grovsortering i form av klimaendringer med nedkjøling på grunn av lavt CO2-innhold i atmosfæren, enorme meteornedslag i Sibir og store vulkanutbrudd der det enda en gang var de sterkeste som overlevde – med de asiatiske pattedyrene som vinnere.
Fossiler tegner kartet
Forskergruppen har kartlagt Balkanatolia ved å gjennomgå historiske fossilfunn gjort ved Middelhavet – i noen tilfeller helt tilbake på 1800-tallet – og sammenlignet dem med nye oppdagelser datert til før masseutryddelsen.
Kartleggingen viser at kontinentet Balkanatolia allerede for femti millioner år siden var et arkipel med et annet dyreliv enn Asia og Europa. Det er for eksempel funnet spor fra søramerikanske pungdyr og fossiler fra utdødde afrikanske pattedyr.
Et kjeveben fra et asiatisk neshorn er nylig funnet av CNRS-forskerne i et utgravingssted ved den tyrkiske landsbyen Büyükteflek. Det er 35–38 millioner år gammelt, det eldste funnet fra et asiatisk hovdyr i Anatolia, og indikerer en asiatisk fauna-påvirkning av Europa flere millioner år tidligere enn først antatt.
Etter Grande Coupure har asiatiske dyr kolonisert Europa i stor stil.
Det er for eksempel funnet fossilspor fra Kina til Balkan fra et av tidenes største landpattedyr, Indricotherium, som er en hornløs stamfar til neshornet. Med en skulderhøyde på 4,8 meter og en matchvekt på nesten tjue tonn var den høyere enn en sjiraff og veide mer enn tre elefanter.
Millioner av år med asiatisk innvandring har gitt oss en lang rekke pattedyr i Europa med forfedre i Asia, blant annet hund, katt, sau og gris.