I år 496 innførte paven valentinsdagen som en mer eller mindre sober helgenfeiring. Før det hadde romerne på omtrent samme tidspunkt avholdt den mer løsslupne fruktbarhetsfeiringen lupercalia i anledning våren.
Selv om de romerske ofringene i fruktbarhetens tegn – for eksempel pisker med offerkjøtt – i dag er erstattet av mer kommersielle interesser, hyller vi fortsatt i bunn og grunn det samme: Artens overlevelse – og her kan hele dyreriket være med.
Våryre organismer har i minst 385 millioner år forplantet seg på samme måte som vi mennesker gjør. I anledning de elskendes helligdag utforsker vi samleiets opprinnelse – som fant sted i en kjølig innsjø i Skottland.
Forhistorisk samleie foregikk arm i arm
Åtte centimeter lange fortidsfisk av arten Microbrachius dicki, med panser og bred kjeve, svømte rundt i Skottland samtidig som forfedrene til alle firbeinte dyr begynte utviklingen mot å kunne gå på land.
Ét av disse såkalte kjevebærende virveldyrene døde for 380 millioner år siden og sank til bunns, og i begynnelsen av 2008 gransket forskere det resulterende fossilet nøye. Inne i fossilet oppdaget australske forskere et foster og en navlestreng, og dermed skjøv de historiens første eksempel på levende fødsler 200 millioner år tilbake.
Microbrachius dicki er den første organismen med synlige forskjeller mellom kjønnene. Hannen (t.h.) har to L-formede ytre forplantningsorganer i motsetning til hunnen (t.h.).
I 2014 gjorde de samme australske forskerne den neste store oppdagelsen: De fant et bein på en finne i et fossil av M. dicki som ikke kunne være noe annet enn et kjønnsorgan.
I tillegg kunne forskerne ut fra analyser av hele fossiler slutte at befruktningen mellom en hann og en hunn skjedde sidelengs. Dyrene knyttet sammen armene sine, og kjønnsorganet til hannen ble låst fast som borrelås mellom to beinplater hos hunnen.
Deretter foretok virveldyrene en slags dans som, ifølge forskerne, kunne se ut som square dance.
VIDEO: Se de pansrede fortidsfiskene kopulere
Panserfisk banet vei for haiforplantning
Samme knokkelstrukturer og trekk som hos M. dicki er funnet hos senere arter. Den nyskapende forplantningsmetoden er trolig et forstadium til måten noen haier i dag forplanter seg på ved hjelp av organer på finnene sine.
Før det første samleiet fant sted i en skotsk innsjø, var det ikke synlige forskjeller på hanner og hunner. Artene forplantet seg ved å slippe ut egg og sæd i vannet og la befruktningen skje tilfeldig slik fisk uten kjever – for eksempel niøyer – gjør det i dag.