Fortidskrokodille vandret rundt på to bein
For første gang har forskere funnet bevis for at noen av krokodillens forfedre har gått på bakbeina, akkurat som T. rex.
Dagens krokodiller åler seg av sted med alle fire bein ut til sidene, men slik har det ikke alltid vært.
For 120 millioner år siden vandret en krokodille oppreist rundt på to bein i det som i dag er Sør-Korea. Det viser fossile fotspor som hittil har vært en gåte for forskerne.
Det var ikke flygeøgler
Tidligere trodde man sporene var avsatt av flygeøgler, men nå har forskere fra Sør-Korea, USA og Australia utelukket den muligheten. Årsaken er at det bare finnes avtrykk av de bakerste føttene. På jorden brukte flygeøglene også vingene til å gå med, og det er det ingen spor etter.
120 millioner år gamle fotspor viser at en fortidskrokodille har beveget seg rundt på land uten å bruke forbeina.
I stedet konkluderer forskerne at sporene er satt av en fortidskrokodille som gikk på bakbeina som vi kjenner det fra tobeinte dinosaurer.
Men i motsetning til dinosaurene, som gikk på tærne, har krokodillen gått på flate føtter, slik vi gjør. På et av sporene kan forskerne se et avtrykk av hælen, og strukturen svarer til skinnet under føttene på dagens krokodiller.
Gangarten sparte energi
Forskerne har ingen fossiler å støtte seg til, men de mener ut fra fotsporenes størrelse og avstand at krokodillen, som nå har fått navnet Batrachopus grandis, har vært om lag tre meter lang, og bakbeina har vært av samme lengde som en voksen manns.
Avstanden mellom de opptil 24 centimeterne lange sporene viser at fortidskrokodillen hadde like lange bein som et menneske.
Krokodillen har satt føttene foran hverandre i en nesten rett linje, altså under sitt eget tyngdepunkt.
Det er den mest energiøkonomiske måten å bære sin egen vekt på, og sammen med de lange beina tyder det på at fortidskrokodillen kunne bevege seg lenger og raskere på land enn dagens krokodiller.
