For over 3,6 millioner år siden vandret en såkalt sørape rundt i det vi i dag kaller Sør-Afrika.
Hun gikk oppreist på to bein, akkurat som oss, og hun tilhørte en av de tidligste kjente greinene på stamtreet vårt, Australopithecus.
Fossilet har fått navnet «Little Foot», og nå har forskerne fått et innblikk i hjernen hennes takket være skanninger av innsiden av kraniet.
Blodårene i kraniet til sørapen kunne forsyne en større hjerne med oksygen og energi.
Little Foot hadde, akkurat som aper, en større nakkelapp enn vi har.
En viktig del av nakkelappens oppgaver er å behandle synsinntrykk. Til gjengjeld er isselappen mindre.
Det er her senteret for språkforståelse er plassert. Nettopp språket er sentralt for menneskets suksess, så gjennom evolusjonen har vi ofret en del av området for synsinntrykk til fordel for et større område til språkforståelse.
Likhet med mennesket
Den viktigste likheten mellom hjernen vår og hjernen til Little Foot er at begge er asymmetriske: Hver halvpart er spesialisert, slik at et område i den ene halvparten fungerer annerledes enn det tilsvarende området i den andre halvparten.
Skanningene viser også at nettverket av blodkar omkring hjernen til Little Foot var så velutviklet at det allerede på det tidspunktet sørapen levde, kunne forsyne en mye større hjerne med oksygen og energi.
