For første gang har forskere regnet seg fram til proporsjonene for den største haien som har levd på jorden.
Overalt i verden er det funnet tenner av megalodon, som hersket i havene i 20 millioner år, til den døde ut for tre millioner år siden. Men hvordan den så ut, har vært usikkert. Haiers skjelett består av brusk, som ikke blir til fossiler, og derfor har forskerne bare tennene å arbeide med.
Sammenligninger med tenner fra den største nålevende haien, hvithaien, tyder på at fortidshaien ble mellom 12 og 18 meter lang, og den vises som regel som en forvokst utgave av hvithaien. Nå tegner forskere fra University of Bristol i England et mer detaljert bilde av fortidshaien.
Drapsmaskin på 16 meter
På grunnlag av kroppsbygningen hos fem nålevende haiarter har forskere tegnet av profilen den utdøde kjempehaien.
Bredt hode ga kraftig bitt
De store tennene vitner om at megalodon hadde kraftige kjever og derfor også sterke kjevemuskler. Det har gitt den et mer kompakt og bredere hode enn for eksempel hvithaien.
Ryggfinne ga stabilitet
Den smale og buede ryggfinnen ga stabilitet, både under korte spurter og ved langdistansesvømming.
Høy hale ga framdrift
Som hos andre store haier var den øverste delen av halefinnen større enn den nederste. Den formen er typisk for fisk som utelukkende bruker halen til å skape framdrift.
I stedet for bare å ta utgangspunkt i hvithaien, målte forskerne opp de ulike kroppsdelene hos fem nålevende haiarter. Ut fra de målene regnet de seg fram til hvordan anatomien sannsynligvis har sett ut hos en megalodon på 16 meter, dobbelt så langt som en stor hvithai.
Ryggfinnen var så høy som et menneske
Resultatene viste at fortidshaien har hatt et hode som var 4,65 meter langt, en ryggfinne som var 1,62 meter høy og en 3,85 meter lang hale. Høyden fra toppen av ryggfinnen til buken har vært 4,53 meter.
Megalodon døde ut for tre millioner år siden og har kun etterlatt seg tenner. De er til opptil 18 cm lange – over tre ganger lengre enn tennene til hvithai.
Forskerne antar at megalodon, som andre store haier, hadde en smal buet ryggfinne. Hodet har til gjengjeld vært bredt for å gi plass til kraftige kjevemuskler.
Samlet sett har kroppsbygningen ifølge forskerne gjort haien velegnet til å jakte med overraskelsesangrep, som krever rask akselerasjon. Men den kunne også svømme langt i rolig tempo. Det har gjort det mulig å gjennomsøke store områder og for eksempel supplere menyen med åtsler på havbunnen.
