Tannen ble gravd ut fra de sveitsiske alpene i 1990 og undersøkt på nytt nylig.
Området der tannen ble funnet, ligger i dag i 2800 meters høyde, men var for mer enn 200 millioner år siden dekket av hav.
Og selv om store deler av toppen av tannen har forsvunnet, er selve tannroten dobbelt så stor som noen annen tann funnet fra fiskeøglefamilien, forklarer forskerne.
Den tidligere rekordinnehaveren for den største tannen var en iktyosaur som forskerne den gangen anslo til omkring 15 meter lang – noe som kan gjøre eieren av den nyoppdagede tannen til ett av de største dyrene noen gang – både på land og i havet.
Men forskerne understreker at den ødelagte tannen etterlater flere usikkerheter, og at det kan være vanskelig å si om fossilet tilhører en vanlig iktyosaur med uvanlig store tenner eller en gigantisk iktyosaur med en kroppsstørrelse som passer til tannen.
Vannkrypdyr boltret seg etter masseutryddelse
De enorme iktyosaurene dukket opp i triastiden, for nesten 250–200 millioner år siden, kort tid etter at en masseutryddelse hadde utradert opp mot 96 prosent av livet i jordens hav.
Vannkrypdyrene stortrivdes i de omskiftelige havene, og i løpet av de første fem millionene år vokste de til enorme størrelser og erobret toppen av næringskjeden – noen av de største helt uten tenner.
Den så langt største av fiskeøglene forskere har funnet med tenner, var den såkalte Himalayasurus, som ble oppdaget i Tibet.
Derfor sto teamet også med litt av et mysterium da de plutselig hadde en tann fra de sveitsiske alpene i hendene som var for stor til å passe med noen av de kjente artene.
Så langt har de kategorisert funnet som en del av den såkalte shastasaur-familien. Men forskerne mener de trenger flere fossiler for å avgjøre om det er snakk om en helt ny art som utkonkurrerer de andre i størrelse:
«Kanskje ligger det flere rester fra de gigantiske havvesenene begravet under isbreene forteller forskningsleder P. Martin Sander.