En flygeøgle som levde side om side med dinosaurene, utviklet over tid et så stort hode at den måtte gi opp livet i luften og vende tilbake til landjorden, viser ny forskning.
Portugisiske paleontologer ved NOVA-universitetet i Lisboa har fått anledning til å studere arten nærmere etter at et fullstendig fossil dukket opp ved en politiaksjon i Brasil i 2013. Politiet beslagla 30 000 smuglede fossiler, blant annet fossilet av flygeøglen Tupandactylus navigans, som levde i perioden 145–100 millioner år siden.
Forskerne har undersøkt fossilet med CT-skanning og rekonstruert skjelettet i en detaljert 3D-modell.
Forskerne ble overrasket da de oppdaget at arten hadde en veldig lang hals, over halvparten av den samlede ryggraden. Forskerne mener at den lange halsen har hatt store problemer med å holde det store hodet under flyging.
Flygeøglen hadde en høy utvekst av beinvev som reiste seg over hodet. Ut fra utveksten har øglen hatt en hanekam av mykt vev, nærmest som et seil. Den har utvilsomt sett imponerende ut, og det har vært meningen.
Hanekammen var sjekketriks
Formålet med hanekammen har vært å lokke til seg maker, og det har åpenbart lykkes, siden evolusjonen har framelsket den ellers ubrukelige kroppsdelen.
Når øglen over tid har utviklet sin store hanekam, må den ha vært så viktig for å føre genene videre at fordelen har veid opp for den ulempen det har vært å miste flygeevnen.
Forskerne sammenligner flygeøglen med påfuglen, som har gjennomgått en tilsvarende utvikling der den tiltrekkende effekten av de imponerende halefjærene har veid tyngre enn flygeevnen.
Akkurat som påfuglen har flygeøglen kanskje kunnet flakse opp i et tre for å unnslippe fiender, men den har etter alt å dømme tilbrakt nesten all sin tid på bakken.
3D-modellen viser at arten hadde relativt lange bein og kortere forlemmer enn andre flygeøgler. Det kan være en ekstra tilpassing til livet på bakken. Den har beveget seg rundt på alle fire – i motsetning til de fugleartene som i dag lever på bakken.
Fra fossile fotspor vet paleontologene at også andre flygeøgler støttet seg på vingene når de beveget seg rundt på bakken.