En flygeøgle som levde side om side med dinosaurene, utviklet over tid et så stort hode at den måtte gi opp livet i luften og vende tilbake til landjorden, viser ny forskning.
Portugisiske paleontologer ved NOVA-universitetet i Lisboa har fått anledning til å studere arten nærmere etter at et fullstendig fossil dukket opp ved en politiaksjon i Brasil i 2013. Politiet beslagla 30 000 smuglede fossiler, blant annet fossilet av flygeøglen Tupandactylus navigans, som levde i perioden 145–100 millioner år siden.
Fossilet av Tupandactylus navigans er enestående siden det inneholder alle flygeøglens knokler og til og med tydelige spor av den imponerende hanekammen.
Forskerne har undersøkt fossilet med CT-skanning og rekonstruert skjelettet i en detaljert 3D-modell.
Forskerne ble overrasket da de oppdaget at arten hadde en veldig lang hals, over halvparten av den samlede ryggraden. Forskerne mener at den lange halsen har hatt store problemer med å holde det store hodet under flyging.
Ut fra skanninger av det komplette fossilet kunne forskerne skape en nøyaktig 3D-modell som viser flygeøglens dimensjoner.
Flygeøglen hadde en høy utvekst av beinvev som reiste seg over hodet. Ut fra utveksten har øglen hatt en hanekam av mykt vev, nærmest som et seil. Den har utvilsomt sett imponerende ut, og det har vært meningen.
Hanekammen var sjekketriks
Formålet med hanekammen har vært å lokke til seg maker, og det har åpenbart lykkes, siden evolusjonen har framelsket den ellers ubrukelige kroppsdelen.
Når øglen over tid har utviklet sin store hanekam, må den ha vært så viktig for å føre genene videre at fordelen har veid opp for den ulempen det har vært å miste flygeevnen.
Forskerne sammenligner flygeøglen med påfuglen, som har gjennomgått en tilsvarende utvikling der den tiltrekkende effekten av de imponerende halefjærene har veid tyngre enn flygeevnen.
Akkurat som påfuglen har flygeøglen kanskje kunnet flakse opp i et tre for å unnslippe fiender, men den har etter alt å dømme tilbrakt nesten all sin tid på bakken.
Den 60 centimeter høye flygeøglen har brukt vingene som forbein når den beveget seg rundt på alle fire (t.v.). Gangarten er også kjent fra andre flygeøgler (t.h.).
3D-modellen viser at arten hadde relativt lange bein og kortere forlemmer enn andre flygeøgler. Det kan være en ekstra tilpassing til livet på bakken. Den har beveget seg rundt på alle fire – i motsetning til de fugleartene som i dag lever på bakken.
Fra fossile fotspor vet paleontologene at også andre flygeøgler støttet seg på vingene når de beveget seg rundt på bakken.
Flygeøglene hersket over luftrommet i 160 millioner år
Levde over hele jorden
Flygeøgler – som også kalles pterosaurer – levde side om side med dinosaurene. De var utbredt over hele jorden og levde fra for om lag 228 millioner år siden til for 66 millioner år siden.
Fløy med en forlenget ringfinger
Flygeøglenes vinger besto av hudmembraner som var spent ut mellom den ekstremt forlengede ringfingeren og siden av kroppen – hos noen arter helt ned til det nederste på bakbeina.
Fantes i alle størrelser
Flygeøgler fantes i et utall av arter og størrelser. De minste målte om lag 25 centimeter fra vingespiss til vingespiss, mens de største hadde et vingespenn på over ni meter – altså tre ganger så langt som vandrealbatrossen, som har rekorden hos fuglene.
Dekket hele menyen
Som dagens fugler utfylte flygeøglene alle mulige nisjer. Noen jaktet på dyr på land, noen fisket i havet, noen var planteetere, og noen var spesialister på å fange andre flygeøgler.