Flygeøglenes stamfar er endelig funnet

Helt siden de første fossilene av flygeøgler ble funnet på slutten av 1700-tallet, har naturforskerne undret seg over hvordan de har oppstått.

Flygeøglene, som også kalles pterosaurer, var den andre dyregruppen (etter insektene) som utviklet evnen til å fly, og det skjedde allerede for om lag 220 millioner år siden.

Men forhistorien til gruppen har hittil vært mørklagt fordi det aldri er funnet overgangsformer fra tidligere dyregrupper.

Stamfaren gikk på to bein

Flygeøglene og dinosaurene levde samtidig, men de er ikke nært i slekt, så en stamfar må befinne seg et annet sted på livets stamtre.

Nå har et internasjonalt team av paleontologer omsider løst mysteriet. 15 års samarbeid mellom fem forskergrupper har identifiserte flygeøglenes stamfar.

Forskerne mener den finnes i en gruppe dyr som kalles lagerpeptider, som var opptil et meter lange tobeinte krypdyr som levde i den geologiske perioden trias fra for 237 til for 210 millioner år siden.

Balanseorgan løste gåten

Forskerne kom på sporet av stamfaren ved å skanne bruddstykker av et lagerpetidkranium som ble funnet på 1930-tallet og senere har ligget i samlingen til University of Texas.

Skanningene viser at dyret hadde velutviklede indre ører, som ga det fremragende balanseevner.

Studier av nyere fossiler fra USA, Brasil, Argentina og Madagaskar har senere bekreftet forskernes oppdagelse.

Dessuten tyder de nye fossilenes lette og smale skjelett på at lagerpetidenes hadde mer til felles med flygeøglene enn med dinosaurene.

Derfor mener forskerne at det lille krypdyret hadde utviklet noen av de viktigste anatomiske trekkene som var forutsetningen for at flygeøglene senere kunne innta luftrommet.