Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Verdens største dyr

Enormt havmonster vekkes til live

Studier av en glemt knokkelbit har slått blåhvalen ned fra tronen som det største dyret som har eksistert på jorda. Fragmentet har vist seg å stamme fra en gigant på 200 tonn, og forskere har rotet gjennom skuffer og skap for å finne oversette spor etter enorme havuhyrer fra fortiden.

Shutterstock & Nicolai Aaroe

En vårdag i mai 2016 spaserer amatørpaleontologen Paul de la Salle en tur langs stranden like ved der han bor, i Somerset sørvest i England. Plutselig får han øye på en forsteinet knokkel som stikker opp av sanden. Han plukker den opp og tar den med til sin private fossilsamling.

En måned senere vender han tilbake til det samme stedet på stranden. Denne gangen finner han fire nye knokkelfragmenter, og til sin store forbløffelse går det opp for ham at de fem bitene hører sammen og danner en sammenhengende knokkel som er nesten en hel meter lang.

Han sender funnet videre til profesjonelle paleontologer, og det vekker straks stor begeistring. Knokkelen viser seg nemlig å ha sittet i underkjeven på et hittil ukjent medlem av fiskeøglefamilien iktyosaurus, som svømte rundt i verdenshavene for mer enn 200 millioner år siden.

Verdens største dyr

Fiskeøglen (bildet) var omkring 25 prosent mer effektive til å svømme enn lignende øglearter på samme tid, som svaneøglene.

© Nobumichi Tamura

Forskerne sammenligner fragmentene med tidligere funn av lignende iktyosaur­arter, og kommer fram til at den nyopp- dagede fiskeøglen var større enn selv en blåhval.

Med en lengde på opptil 33 meter og en gjennomsnittsvekt på omkring 150 tonn har blåhvalen hatt førsteplassen som det aller største dyret på jorda.

Ifølge forskerne var den nyoppdagede fiskeøglearten imidlertid minst like stor som blåhvalen – og sannsynligvis også både flere meter lengre og flere tonn tyngre.

Fortidsøgler regjerte havene

Mer enn 200 år før Paul de la Salle snublet over sitt livs funn på stranden i det sørlige England, gravde landsmannen Joseph Anning ut et 1,2 meter langt kranium av det som den gangen var en ukjent fiskeøgle i byen Dorset bare 70 kilometer unna. Året etter fant den 12 år gamle søsteren hans, Mary Anning, resten av skjelettet.

Hun ble senere en av Englands mest berømte paleontologer.

Mary Anning

© Mr. Grey

Fiskeøglen har altså blitt gransket og analysert i over to århundrer, og antallet godt bevarte skjelettfragmenter fra de fryktinngytende undervannsrovdyrene har steget jevnt og trutt gjennom årene.

Mange av fossilene som har dukket opp på jordas overflate i tidens løp, er nesten komplette skjeletter med godt bevarte knokler og tydelige avtrykk av bløtdeler som hud og organer. Paleontologer har faktisk funnet fossiler som avslører fiskeøglenes mageinnhold: forsteinede fisker og blekkspruter.

De utallige funnene dekker imidlertid bare en veldig liten del av de i alt 160 millionene årene som fiskeøglenes vidt forgrenete biologiske orden eksisterte. Og det er fortsatt mye med det forhistoriske dyret som er innhyllet av mystikk. For eksempel er det fortsatt usikkert hvilket dyr det var som opprinnelig søkte seg tilbake til havet og dermed ble stamfar til fiskeøglene. Og slektskapet mellom de ulike artene er også mystisk.

Iktyosaurene er funnet i alle slags størrelser. De minste er under en meter, og nå viser det seg altså at de største virkelig var enorme.

Paleontologene vet imidlertid med sikkerhet at fiskeøglene stammer fra krypdyrene og dermed var nært beslektet med dinosaurene. Iktyosaurene er funnet i alle slags størrelser. De minste er under en meter, og nå viser det seg altså at de største virkelig var enorme.

Siden de første sporene av fiskeøgler så dagens lys i 1811, har paleontologer gravd ut fossiler fra nesten 100 ulike arter. Fiskeøglene levde over det meste av jorda og har etter alt å dømme sittet helt øverst i næringskjeden siden de første gang dukket opp i havene for godt og vel 250 millioner år siden i den såkalte triasperioden.

Iktyosaurus betyr fiskeøgle på latin, men de minner mer om rovhvaler enn fisker. Anatomisk sett ligner de ganske mye om delfiner.

Store dyr
© Shutterstock

Kjevene var som regel lange og forsynt med mange skarpe tenner – akkurat som delfinene. Eldre fossilfunn viser også at fiskeøglene hadde lunger, så de måtte opp til overflaten for å puste.

Som havpattedyrene fødte også fiskeøglene levende unger. Det er funnet flere eksemplarer av fiskeøgler med fostre og til og med et enestående fossil av en mor og barnet hennes, som begge døde av ukjente omstendigheter midt under fødselen.

Store dyr

Mor og unge døde under fødselen.

© Steveoc 86

Selv om iktyosaurene så ut som fredelige delfiner, hadde de instinkter som minnet mer om hvithaier.

Fortidskjempens øyne målte opptil 22 centimeter i diameter, og simuleringer av synssansen viser at de hadde et fabelaktig syn. De kunne få øye på et byttedyr selv 1600 meter under overflaten.

Den avlange kroppsformen og de store finnene avslører dessuten at fiskeøglene var raske jegere, som kunne akselerere raskt gjennom vannet når de var på sporet av et bytte.

Rovdyret kunne få øye på et byttedyr selv 1600 meter under overflaten.

De aller største fiskeøglene var imidlertid ikke det biologene kaller toppkonsumenter – altså et rovdyr øverst i næringskjeden, som spiser andre store dyr.

Antagelig livnærte de seg på samme måte som mange hvaler, ved å svømme gjennom store mengder krepsdyr og fiskeyngel med munnen åpen. Akkurat som blåhvalen skapte de største fiskeøgler et overtrykk i vannet når de åpnet gapet, slik at byttedyr ble sugd inn i munnen.

Øgle overgår blåhvalen

Akkurat hvordan den nyoppdagede fiskeøglen skaffet mat, avslører ikke funnet av kjeveknokkelen. Likevel har Paul de la Salles fossil allerede gitt forskerne mye ny informasjon.

Først måtte de tre paleontologene som mottok fossilene fra Paul de la Salle, bevise at de faktisk kom fra en fiskeøgle. Det gjorde de ved å undersøke fossilets anatomi i detalj – blant annet en dyp fure i overflaten og et hulrom i kjeveknokkelen der det opprinnelig har vært nerver og brusk.

Verdens største dyr

Det 96 centimeter lange fossilet funnet i 2016 var en gang en del av en flere meter lang underkjeve.

© Dean Lomax/The University of Manchester

Deretter sammenlignet forskerne det nye funnet med spesielt godt bevarte kranier av andre fiskeøgler, blant annet den vel sju meter lange Platypterygius fra Australia, som paleontologer tidligere har undersøkt ved hjelp av svært detaljerte røntgenbilder.

Etter at forskerne endelig hadde bevist at knokkelrestene stammet fra et helt nytt familiemedlem av fiskeøglene, besøkte de Royal Tyrrell Museum of Palaeontology i Alberta i Canada. Her finnes et eksemplar av den største fiskeøglearten forskerne hittil har funnet – en 21 meter lang kjempe ved navn Shonisaurus.

Ved å sammenligne det nye knokkelfunnet med den utstilte kjeveknokkelen fra Shonisaurus-eksemplaret oppdaget de tre forskerne at den nyoppdagede knokkelen var hele 25 prosent større. Det innebærer at den nye fiskeøglearten etter alt å dømme målte omkring 26 meter fra snute til halefinne. Til sammenligning er en gjennomsnittlig voksen blåhval omkring 25 meter lang.

Store dyr

Shonisaurus-skelet på Royal Tyrell Museum of Paleontology.

© Etemenanki3

Den største overraskelsen kom imidlertid da den nyoppdagede knokkelen ble sammenlignet med tre store knokler funnet 60 kilometer fra det nye funnet i en liten landsby ved navn Aust i det sørlige England for 170 år siden.

Aust-knoklene har i tidens løp blitt tilskrevet flere ulike dyr, inkludert flere arter av dinosaurer og krypdyr, men det forkaster nå paleontologene.

Da de la de nyoppdagede og de gamle knoklene ved siden av hverandre, var likhetene overveldende. Igjen var det de bestemte fordypningene i knoklene som avslørte slektskapet mellom de to funnene.

Verdens største dyr

Bredden forteller om størrelsen

Forskerne har sammenlignet den 24 centimeterne brede knokkelen funnet i 2016 med en lignende knokkel fra en 21 meter lang fiskeøgle stilt ut på et museum i Canada. Den knokkelen er bare 19 centimeter bred, og det får forskerne til å anslå lengden på den nye fiskeøglen til 26 meter.

Scott Hartmann & Dean Lomax/The University of Manchester
Verdens største dyr

Nytt gjennomsnitt gir rekord

Det nye funnet har en diameter på 9,9 centimeter. Diameteren på den 170 år gamle knokkelen er på 13,8 centimeter. Det gjør den «eldre» fiskeøglen opp mot 40 prosent større enn den nye. De to knoklene har samme anatomiske kjennetegn, blant annet en fure som kalles fossa surangularis. Detaljer av knokkelstrukturen støtter også teorien om at det var snakk om to individer av samme art.

Dean R. Lomax et al.

Når Aust-knokkelen blir målt, tegner det seg et bilde av en fiskeøgle som var opptil 40 prosent større enn de 26 meterne som Paul de la Salle-eksemplaret av fiskeøglen målte. Giganten som bar rundt på de nå forsteinede knoklene, målte opptil 36 meter og veide mer enn 200 tonn.

Forskerne framhever faktisk at de to gjenværende Aust-knoklene kanskje satt et annet sted i kjeven enn den tredje. I så fall tyder fossilets dimensjoner på at fiskeøglen var enda større enn dette. Siden de to andre knoklene ikke har samme gjenkjennelige fordypninger som kjeveknokkelen, er dette imidlertid fortsatt ren spekulasjon.

Det paleontologene imidlertid med sikkerhet kan konkludere med, er at den nyoppdagede fiskeøglen minimum var mellom 20 og 25 meter langt. Det er uten tvil den største fiskeøglearten som noensinne er gravd ut noe sted i Storbritannia. Dataene tyder imidlertid også på at det er et veldig konservativt anslag, og at dyret antagelig var en god del større.

Verdens største dyr
© Nobumichi Tamura

Fiskeøgle var større enn blåhvalen

  • Store dyr
    © Scott Hartman & Shutterstock

    26 meter

    Beregnet lengde på fiskeøglen ut fra kjeveknokkelen funnet i 2016.

  • Verdens største dyr
    © Scott Hartman & Shutterstock

    36 meter

    Beregnet lengde på fiskeøglen ut fra kjeveknokkelen funnet i 1850.

  • Store dyr
    © Shutterstock

    25 meter

    En gjennomsnittlig blåhval

Samtidig er det veldig usannsynlig at knoklene som ble gravd ut for 170 år siden i Aust, skulle stamme fra et spesielt stort individ av fiskeøglearten. Det er mye mer sannsynlig at knoklene tilhørte et helt gjennomsnittlig individ av arten.

Uansett hvor lang fortidsøglen bak de forsteinede knoklene faktisk var, er det altså nesten helt sikkert at det har eksistert enda større eksemplarer av arten for 200 millioner år siden.

Forskere jakter på nye fiskeøgler

Avsløringen av den nye fiskeøglearten setter fokus på hvorfor noen arter vokser seg så ekstremt store.

Det ser ut til at naturen alltid utforsker muligheten som ligger i større og større individer innen en utviklingslinje. Utviklingslinjer er arter knyttet sammen i tid gjennom evolusjonært slektskap. Med andre ord: En art som har utviklet seg til en ny art, som utvikler seg til en ny art, og så videre.

Tendensen til større og større dyr ble beskrevet allerede for mer enn 100 år siden i den såkalte Copes regel, som er oppkalt etter den amerikanske paleontologen Edward Drinker Cope.

Det ser ut til at naturen alltid utforsker muligheten som ligger i større og større individer.

Et av de mest klassiske eksemplene er hvordan hestene har utviklet seg. De første hestene, som levde for 55 millioner år siden, var på størrelse med hunder, med en skulderhøyde på bare 40 centimeter. Den størrelsen ble langsomt økt fra art til art fram til moderne villhester som er 160 centimeter høye.

Copes regel sier ikke noe om hvorfor såkalt gigantisme er en fordel. Den konstaterer bare at det skjer igjen og igjen i dyreriket.

I dag har forskerne imidlertid kommet fram til en rekke fordeler som store dyr har i forhold til små. De er flinkere til å beskytte seg mot rovdyr, de er mer intelligente, de kan nå mat som er utilgjengelig for andre, og de lever lenger enn mindre dyr.

Gigantiske dyr har store fordeler

De er flinkere til å beskytte seg mot rovdyr, er mer intelligente og lever mye lengre. Til gjengjeld er naturens tungvektere mer utsatt for masseutryddelser.

Shutterstock
Store dyr

Fordel

Et stort rovdyr har en fordel i jakten og får flere byttedyr å velge mellom.

Andy Rouse/Getty Images
Store dyr

Fordel

Et stort dyr er bedre beskyttet mot rovdyr.

Shutterstock
Store dyr

Fordel

Dyr som isbjørner, hvalrosser og sjøelefanter tåler den ekstreme kulda fordi de har polstret kroppen med et tykt lag spekk.

Shutterstock
Store dyr

Fordel

Et stort dyr har høyere intelligens fordi hjernen er større.

Shutterstock
Store dyr

Ulempe

Større dyr har et langt større behov for ressurser som mat og vann enn små dyr.

Shutterstock
Store dyr

Nackdel

Jordas tungvektere er drektige i lengre perioder, får færre unger og bruker mer tid på å ta seg av ungene. Derfor er det en større katastrofe når et stort dyr mister ungen.

Shutterstock

Men de største dyrene risikerer å bukke under før eller senere, uansett om det dreier seg om klimaendringer, masseutryddelser forårsaket av for eksempel globale naturkatastrofer eller mennesket – eller noe helt annet. For fiskeøglene stoppet dominansen som havets ultimate rovdyr vel 25 millioner år før en meteor slo ned i Mexicogolfen og utryddet de siste dinosaurene for 65 millioner år siden.

I 2015 publiserte en gruppe paleontologer en rapport om mulige årsaker til at iktyosaurene døde ut før de andre dinosaurene. Varmere hav på grunn av klimaendringer blir utnevnt til den mest sannsynlige årsaken til at artene ble utryddet. Det er imidlertid langt fra sikkert.

For forskerne som har studert den nyoppdagede fiskeøglearten, handler det om å finne ut så mye om det gigantiske havuhyrets liv som mulig. Derfor håper de at kolleger verden over vil bruke den nye kunnskapen om artens særpregede knokkelstruktur til å analysere fossiler som kan ha blitt klassifisert som ukjente eller er klassifisert som feil art.

Det vil forhåpentligvis trekke fram enda flere hemmeligheter om fiskeøglene og blåhvalen – kanskje gjøre det 100 prosent sikkert at blåhvalen ikke er det største dyret som har levd på jorda.

Store dyr
© Shutterstock

Kjempedyr møter biologiens lover

Blåhvalen overvinner naturens begrensninger med spesielle tilpasninger, som en gigantisk halefinne og en høyt utviklet evne til å overføre oksygen til blodet. Den forhistoriske fiskeøglen har trolig hatt lignende egenskaper.

  • Store dyr
    © Shutterstock

    Bredt bakparti og slank kropp gir stor framdrift

    Problem: Havdyr som blåhvalen og den utdøde fiskeøglen beveger seg med finner. Jo større dyret blir, jo mer kraft skal det til for å skape bevegelse. Hvis dyret fortsetter å vokse, vil det før eller senere bli ute av stand til å bevege seg framover.

    Løsning: Blåhvalen er slankere enn andre hvaler, og ryggfinnene er også veldig små. Det reduserer motstanden i vannet. Halefinnen måler til gjengjeld sju meter og sørger for å presse kjempen framover i vannet med opptil 30 km/t.

  • Store dyr
    © Shutterstock

    Protein presser lungene til å arbeide hardere

    Problem: Jo større kroppsmasse et dyr har, jo mer oksygen må det ta opp. Behovet for oksygenopptak blir åtte ganger større hver gang dyrets størrelse fordobles, så blåhvalen har – og fiske­øglen hadde – bruk for enorme mengder oksygen.

    Løsning: Blåhvalens lunger veier et tonn hver og har plass til 2500 liter luft. Dessuten kan hvalen ta opp 90 prosent av oksygenet i lufta, mens mennesker bare klarer 15 prosent. Det gjør hvalen i stand til å lagre mye oksygen i musklene.

  • Store dyr
    © Shutterstock

    Havkjemper sluker byttedyr som en gigantisk støvsuger

    Problem: Et dyr må spise i forhold til massen. Det innebærer at behovet for mat stiger åtte ganger for hver gang størrelsen på dyret fordobles. I blåhvalens tilfelle må den innta omkring 3,5 tonn mat om dagen for å overleve.

    Løsning: Blåhvaler lever av krill. Noen steder kan det være 700 000 krill i bare en kubikkmeter vann. Ved å åpne sitt enorme gap i en stim skaper hvalen et undertrykk, slik at over to tonn kreps strømmer inn i munnen.

Les også:

Fortidsdyr

Fanget i dødsøyeblikket

2 minutter
Mammuter på sletten
Fortidsdyr

Mammut skal manipuleres til live

9 minutter
Fortidsdyr

Ny oppdagelse: Krokodillens stamfar gikk på to bein

3 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul