Auroralumina attenboroughii fossil rovdyr illustration

Eldste rovdyr funnet i halv milliard år gammelt fossil

560 millioner år gammel glupsk stamfar til maneter og koraller knuser forskernes beregninger om livets utvikling på jorden.

560 millioner år gammel glupsk stamfar til maneter og koraller knuser forskernes beregninger om livets utvikling på jorden.

Simon Harris/Rhian Kendall/BGS/UKRI

Verdens eldste rovdyr så ut som en lang sjøanemone med en krone av tentakler. Med dem fanget det forbipasserende byttedyr som planteplankton på havbunnen for om lag 560 millioner år siden.

Dyret har fått navnet Auroralumina attenboroughii. Den første delen av navnet er latin for ’daggrylanterne’ og henviser både til at dyret oppsto så tidlig, og til at det ser ut som en fakkel.

Den siste delen av navnet er til ære for den engelske naturformidleren sir David Attenborough, som vokste opp nær funnstedet.

Auroralumina attenboroughii fossil rovdyr illustration

En illustrasjon av hvordan Auroralumina attenboroughii kan ha sett ut for 560 millioner år siden.

© Simon Harris/Rhian Kendall/BGS/UKRI

Auroralumina ble funnet i Charnwood-skogen i England. Skogen er berømt for sine mange fossilfunn.

Forskere ved Oxford-universitetet og det britiske geologiske instituttet BGS kom over fossilet i en 15 år gammel utgraving, og forskningen er nettopp offentliggjort i tidsskriftet Nature Ecology and Evolution.

Eldste fossil med nålevende slektninger

I 2007 brukte en gruppe forskere høytrykksspylere for å rengjøre en hundre kvadratmeter stor bergoverflate i Charnwood-skogen.

Deretter fikk de lagd en gummiavstøpning av hele overflaten, der de fanget inn over tusen fossiler – blant annet det nyoppdagede rovdyret.

fossil klippe rense england

En mengde fossiler, blant annet av Auroralumina, kom til syne i Charnwood-skogen i 2007 da forskere spylte ren en stor bergoverflate.

© BGS/UKRI

Ut fra avstøpningen kunne forskerne lage en detaljert tegning av Auroralumina.

Deretter skannet de den inn på en datamaskin for å måle fossilets fysiske trekk og sette det inn i evolusjonstreet.

Auroralumani er av familien neslecelledyr (cnidaria), også kalt polyppdyr – mer presist i undergruppen medusozoa. Den er derfor en tidlig slektning av våre dagers maneter, sjøanemoner og koraller.

Det gjør Auroralumani til det eldste dyret til nå med direkte nålevende etterkommere.

Forskerne biter seg også merke i at den 20 centimeter lange Auroralumani har et hardt eksoskjelett – omtrent som moderne koraller.

Utfordrer nåværende evolusjonsteori

For å datere Auroralumani analyserte forskerne forekomster av mineralet zirkon i bergartene rundt. Zirkon er et lite radioaktivt mineral som fungerer som en slags geologisk klokke.

Det bestemmer nemlig hvor mye uran og bly som er til stede, og ut ifra det kan geologer avgjøre hvor gammel en bergart er – i dette tilfellet 560 millioner år.

Auroralumani levde derfor i den perioden som kalles ediacara.

Auroralumina attenboroughii fossil rovdyr

Trykk av Auroralumina attenboroughii fra fossil funnet i Charnwood-skogen. Dyret ble sannsynligvis kvalt i et sedimentbrudd på undervannsflanken av en vulkan. Til venstre det rene trykket. Til høyre en opptegning av Auroralumina.

© Simon Harris/Rhian Kendall/BGS/UKRI

Ediacara ligger mellom 635 til 538,8 millioner år tilbake i tid, like før den kambriske perioden, da det flercellede livet på jorden eksploderte, blant annet forfedrene til mange av de dyrene vi kjenner i dag.

Derfor kommer det også som en overraskelse på forskerne at et avansert dyr som Auroralumani, med skjelett og tentakler, kan dateres helt tilbake til ediacara.

Til nå har man trodd at bare ekstremt primitive dyrearter eksisterte den gangen – mange lignet planter og var dannet av mykt vev.

Auroralumani utfordrer derfor teoriene om når mer moderne grupper av dyr dukket opp på jorden.

«Det har vært antatt at dyregrupper som maneter dukket opp for 540 millioner år siden i den kambriske eksplosjonen, men dette rovdyret oppstår 20 millioner år tidligere. Det er det tidligste vesenet vi kjenner til som har et skjelett», forklarer en av paleontologene bak oppdagelsen, professor Phil Wilby ved BGS, på instituttets hjemmeside.