Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

BLOGG: Eksklusive nyheter om fortidens kjemper

En langhalset dinosaur med halsbetennelse, en kjempehai som spiste spermhvaler, og en T. rex med parasitter i munnen. Over tusen paleontologer har nettopp vært samlet for å dele sine nyeste oppdagelser med hverandre, og Illustrert Vitenskap tar deg med bak de lukkede dørene.

Shutterstock

Illustrert Vitenskap har fått foten innenfor i en av verdens største konferanser for paleontologer, det såkalte «SVP meeting».

Her legger 1200 forskere fram mer enn 600 splitter nye studier for hverandre, og emnene omfatter alt fra dinosaurer til kjempehaier og neandertalere.

Normalt forblir oppdagelsene bak konferansens lukkede dører, men vi har fått lov til å dele noen av de mest spennende med deg.

Vi legger løpende ut nye artikler her på bloggen, så følg med.

Gigantisk mastodont var fjellklatrer

19. oktober 2020, klokken 14:00

Forestill deg en 16 tonn tung elefant som klatrer i fjell. Et nytt funn avslører at nettopp det var et dyr som levde i Nord-Amerika for 4,7 millioner år siden. Kjempen var en såkalt mastodont – en slektning i dagens elefanter, men 3–4 ganger tyngre.

Den amerikanske paleontologen Brenna Hart er i full gang med å undersøke funnet, og resultatene hennes viser at føttene på mastodontens forbein er annerledes enn hos andre elefanter.

Elefanter går på tåspissene, og normalt står knoklene i foten relativt loddrett og tett sammen i en halvbue. Men hos mastodonten er tærne på forbeina spredt ut, og den innerste tåen, som svarer til tommelfingeren vår, er lang og vinklet 45 grader i forhold til de andre.

Skjelettet av mastodonten ble funnet i 2015, og forskerne mener at dyret er et av de største landpattedyrene noen gang.

© Brenna Hart

Ifølge forskeren er dyrets merkverdige føtter en tilpassing til å bevege seg i rundt i det kuperte terrenget i området.

Hun analyserte en 3D-modell av knoklene på datamaskinen og avslørte at foten var perfekt for å bære den enorme vekten over en ujevn overflate. Og den bevegelige tommelfingeren hjalp antagelig dyret med å få fotfeste.

Hart vil nå undersøke mastodonten ytterligere for å lære mer om hvordan den beveget seg.

*Kilde:

Brenna Hart
Anatomy and Cell Biology, Oklahoma State University, Tulsa, Oklahoma, U.S.A. *

T. rex-tenåringer holdt andre rovdyr nede

© Shutterstock

17. oktober 2020, kl. 14:00

De var hengslete, med lange tynne lemmer og spinkle ansikter. Tenåringer av arten Tyrannosaurus rex så kanskje ikke like farlige ut som de voksne – men de gjorde livet surt for andre rovdyr.

En ny studie fra den amerikanske paleontologen Thomas Holtz avslører at unge tyrannosaurer gjorde det nesten umulig for andre rovdinosaurer å overleve i Nord-Amerika for om lag 67 millioner år siden.

85 millioner år tidligere, i juratiden, var kontinentet befolket av minst ni ulike arter av rovdinosaurer i alle størrelser – fra små dyr på ti kilo til giganter på over fem tonn. Men da T. rex levde, var antallet nede på fire – inkludert T. rex selv.

Og tre av de andre var miniputter. To av artene veide under 50 kilo, mens den tredje, Dakotaraptor, veide omkring 300 kilo. T. rex veide 7–9 tonn.

En 13-årig T. rex målte omkring 6,5 meter i lengden – halvparten så mye som en voksen.

© Zissoudisctrucker

Thomas Holtz mener at mangelen på rovdinosaurer for 67 millioner år siden skyldes at unge tyrannosaurer tok de mellomstore artenes plass i økosystemet.

Tenåringene, som veide 600–5000 kilo, spiste med andre ord den maten som normalt ville ha brødfødd en rekke mellomstore arter.

Kilde:
Thomas R. Holtz
Dept. of Geology, University of Maryland, College Park, Maryland, U.S.A.

Langhalset dinosaur hadde halsbetennelse

Langhalset dinosaur med halsbetændelse
© Shutterstock

15. oktober 2020, kl. 14:00

Den hadde vondt i sin om lag 4,5 meter lange hals. Kanskje nøs den, var trøtt og hadde diaré.

En ny oppdagelse avslører at en ung diplodocus – en langhalset dinosaur – slet med en voldsom luftveisinfeksjon for 150 millioner år siden i Nord-Amerika.

Et lag av forskere med paleontolog Cary Woodruff i spissen fant uregelmessig vekst i tre av dinosaurens halsvirvler. Da dyret levde, var virvlene fulle av luftsekker som var forbundet med luftveiene, og forskerne mener at en infeksjon spredte seg fra luftveiene til knoklene.

Forskere CT-skanner dinosaur

Cary Woodruff (høyre) og kollegene hans CT-skanner dinosaurens halsvirvler på det lokale sykehuset.

© Cary Woodruff

Infeksjonen kan ha minnet om sykdommen aspergillose, som rammer dinosaurens nålevende slektninger, fuglene, men også mennesker. Sykdommen skyldes luft med muggsoppen Aspergillus, og hos fugler gir det symptomer som minner om dem vi får når vi har influensa eller lungebetennelse.

Hos mennesker kan aspergillose medføre uregelmessig vekst i ryggvirvlene, akkurat som hos dinosauren.

Ifølge forskerne kan infeksjonen godt ha tatt livet av det omkring 18 meter lange dyret. Uten behandling er dødeligheten blant fugler 100 prosent.

Kilde:
Cary Woodruff, Ewan Wolff, Mathew Wedel, Lawrence Witmer
Royal Ontario Museum/Great Plains Dinosaur Museum, Toronto, Ontario, Canada
Montana State University, Bozeman, Montana, U.S.A.
Western University of Health Sciences, Pomona, California, U.S.A.
Ohio University, Athens, Ohio, U.S.A.

TILBUD TIL DEG: Få et abonnement for 0 kroner i 14 dager

Få en verden av vitenskap med et digitalt abonnement på Illustrert Vitenskap.

Du får de første 14 dagene for 0 kroner – og det er ingen binding!

Dinosaurer døde i lavahelvete

Vulkaner dræbte dinosaurer
© Shutterstock

14. oktober 2020, kl. 14:00

Opp mot to millioner kubikkilometer. En nesten ufattelig mengde lava veltet ut over India på slutten av krittiden for litt over 66 millioner år siden.

Tidligere ble vulkanutbruddene ansett som hovedårsaken til at dinosaurene døde ut – noe som skjedde noenlunde samtidig – men i dag tildeler forskerne vulkanene en veldig liten rolle i den globale masseutryddelsen.

De massive mengdene lava og vulkanske gasser hadde imidlertid katastrofale konsekvenser for det lokale dyrelivet i India – det viser en ny studie fra geolog Anup Dhobale og kollegene hans.

I dag ligger restene av den 66 millioner år gamle lavaen som et to kilometer tykt, 500.000 kvadratkilometer stort lag (rødt) i India.

© Shutterstock

Ved å undersøke fossiler fra før, under og etter vulkanutbruddene, kunne forskerne se at rovdinosaurene i området raskt ble utryddet. Planteeterne overlevde de første periodene med utbrudd, men bukket etter hvert under – minst 350.000 år før dinosaurene forsvant fra resten av kloden.

Årsaken til den indiske utryddelsen var antagelig dels de enorme mengdene lava, som la store områder øde, og dels de vulkanske gassene som forårsaket sur nedbør og lokale klimaendringer.

Også slanger og skilpadder ble hardt rammet, men overlevde likevel katastrofen. Til gjengjeld klarte krokodiller og firfisler seg godt og ble faktisk flere – kanskje fordi de nøt godt av det varme og fuktige klimaet som karbondioksiden fra vulkanene utløste.

Kilde:
Anup G. Dhobale, Dhananjay M. Mohabey, Bandana T. Samant, Deepesh Kumar
Department of Geology, RTM Nagpur University, Nagpur, Maharashtra, India

Kjempehai spiste spermhval

Kæmpehaj åd kaskelothval
© Shutterstock

13. oktober 2020

Den kunne bli 18 meter lang og veie nesten 60 tonn. Kjempehaien megalodon levde for 23-3,6 millioner år siden og var et av de mest fryktinngytende rovdyrene i jordens historie.

Men én gruppe av dyr utfordret plassen i toppen av næringskjeden: spermhvalene.

På megalodons tid fantes en rekke ulike arter av spermhvaler, og mens dagens spermhvaler lever av blekkspruter, jaktet fortidens arter etter større byttedyr.

En av de forhistoriske spermhvalene, arten Livyatan melvillei, var 17,5 meter lang og dermed like stor som megalodon.

Kæmpehaj åd kaskelothval

Den utdøde spermhvalen Livyatan melvillei hadde tenner som målte opp mot 36 centimeter i lengden.

© Ghedoghedo

Tidligere har det ikke vært noe som tilsa at megalodon var i kamp med erkefienden. For eksempel viste en studie fra 2017 at den store haien nøyde seg med å angripe relativt små dyr.

Men et helt nytt funn leverer nå et direkte bevis på at de enorme rovdyrene kom i tett kontakt med hverandre. Funnet består av en fossil spermhval-tann med tre dype riper.

De er skapt av store sagtakkede tenner, og gjerningsmannen er ingen ringere enn megalodon. Det er konklusjonen fra paleontolog Stephen Godfrey og kollegene hans, som står bak studien av tannen.

Om megalodon drepte spermhvalen selv eller bare spiste et dyr som allerede var dødt, er usikkert, men det er slett ikke usannsynlig at bittmerkene er resultatet av et frontalangrep. Dagens hvithaier angriper ofte forfra, og flere funn tyder på at megalodon gjorde det samme.

Kilde:
Stephen J. Godfrey, John Nance, Norm Riker
Paleontology, Calvert Marine Musuem, Solomons, Maryland, U.S.A.

Les også:

Fortidsdyr

Komplett fortidsbjørn smelter fram av isen

3 minutter
Kloning af dinosaurer
Fortidsdyr

Kloning av dinosaurer: Drømmen lever fortsatt

15 minutter
Fortidsdyr

Ny oppdagelse: Krokodillens stamfar gikk på to bein

3 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul