Illustrert Vitenskap har fått foten innenfor i en av verdens største konferanser for paleontologer, det såkalte «SVP meeting».
Her legger 1200 forskere fram mer enn 600 splitter nye studier for hverandre, og emnene omfatter alt fra dinosaurer til kjempehaier og neandertalere.
Normalt forblir oppdagelsene bak konferansens lukkede dører, men vi har fått lov til å dele noen av de mest spennende med deg.
Vi legger løpende ut nye artikler her på bloggen, så følg med.
Sensasjon: Forskere finner første tyrannosaur-foster
27. oktober 2020, kl. 14:00
Verdens mest fryktinngytende rovdyr, tyrannosaurene, ble ikke født som flere tonn tunge monstre. Men selv om forskerne har jaktet på knokler fra små tyrannosaur-babyer i flere tiår, har de aldri funnet dem. Før nå.
Tyrannosaurene, som inkluderer T. rex og en rekke andre arter, er kjent fra massevis av skjeletter fra voksne dyr eller unger som er minst et par år gamle. Til gjengjeld vet ikke forskerne noe om dyrenes tidlige barndom.
To nye funn gir nå forskerne det de har drømt om.
Funnene er litt over 70 millioner år gamle og stammer fra nære slektninger av T. rex. De består av en liten fotknokkel fra Alberta i Canada og en underkjeve fra Montana i USA.
Og selv om funnene på ingen måte består av komplette skjeletter, kan de fortelle mye om dyrene.
Paleontolog Gregory Funston og kollegene hans har for eksempel avslørt at underkjeven har en form for melketenner, som nålevende krypdyr mister før dyret klekker. Forskerne mener derfor at dyret fortsatt lå i egget og var litt over halvveis i fosterutviklingen.
Likevel var dyret allerede over 70 centimeter langt, og forskerne forestiller seg at egget må ha vært stort – kanskje opp mot 45 centimeter langt.
Viktigst av alt gir funnene nå forskerne en idé om hvor og i hvilken type jordlag de skal lete for å finne flere rester av babyer og egg av Tyrannosaurer.
Oppdagelsen vil snart bli offentliggjort i det vitenskapelige tidsskriftet Canadian Journal of Earth Sciences.
Kilde:
Gregory F. Funston, Mark J. Powers, Stephanie A. Whitebone, Stephen Brusatte, John Scannella, John R. Horner, Philip J. Currie
School of GeoSciences, University of Edinburgh, Edinburgh, Scotland, U.K.
Department of Biological Sciences, University of Alberta, Edmonton, Alberta, Canada
University of Calgary, Calgary, Alberta, Canada
Museum of the Rockies, Bozeman, Montana, U.S.A., 5 Chapman University, Oransje, California, U.S.A.
De siste neandertalerne ble utryddet i paradis
21. oktober 2020, klokken 15:00
De siste neandertalerne forsvant for nesten 40 000 år siden, og forskerne er fortsatt i villrede over hva som tok livet av dem.
Mange forskere mener at en rekke kalde og tørre perioder som rammet Europa for 44 000-40 000 år siden, var hovedårsaken til neandertalernes undergang.
Men en ny studie av paleontologen Mihailo Jovanovic og kollegene hans avslører at klimaet ikke var den eneste årsaken.
Jovanovic fokuserte på Serbia – et av de stedene der neandertalere holdt ut lengst – og i stedet for å se på neandertalerne selv, undersøkte han de gnagerne som levde i området for mellom 60 000 og 20 000 år siden.
Fordi hver art av gnager holder seg til områder med en bestemt temperatur og nedbørsmengde, kan sammensetningen av arter gi et presist bilde av klimaet.
Gnagerne ble funnet i en rekke grotter, blant annet Hadzi Produnova-grotten i det vestlige Serbia.
Resultatene avslører at klimaet i Serbia – i motsetning til det sentrale Europa – var stabilt, mildt og fuktig i hele perioden.
Områder som Serbia fungerte altså som et varmt tilfluktssted for de siste neandertalerne. Her ble de ikke rammet av klimaendringene, og de holdt ut lenger enn i resten av Europa.
Oppdagelsen viser at klimaendringer ikke tok livet av de siste neandertalerne. Og i stedet faller mistanken på en annen gjerningsmann: vår egen art, Homo sapiens.
Forfedrene våre flyttet inn i området for litt over 45 000 år siden og kan gradvis ha fortrengt neandertalerne.
Kilde:
Mihailo P. Jovanovic, Katarina Bogićević, Jordi Agusti, Hugues-Alexandre Blain
Universitat Rovira i Virgili, Tarragona, Spain, Tarragona, Spain
Paleontology, University of Belgrade, Faculty of Mining and Geology, Belgrade, Serbia
Mennesket utslettet sabelkatten
26. oktober 2020, klokken 08:00
En sabelkatt med 18 centimeter lange hjørnetenner, en bjørn som veide over et tonn, og en forvokst løve. Tre fryktinngytende rovdyr regjerte Nord-Amerika inntil for om lag 14 000 år siden.
Så forsvant alle tre nesten samtidig. Og en rekke andre store dyr i nabolaget fulgte snart etter.
Årsaken til de nordamerikanske kjempenes skjebne har blitt hett debattert i tiår. Men en omfattende studie fra paleontolog Leonard Finkelman og kollegene hans gjenskaper nå i detalj hva som skjedde med dyrene.
Finkelman har ved hjelp av karbon 14-metoden datert 151 skjeletter fra åtte ulike forhistoriske arter som levde i det vestlige USA, og deretter regnet ut nøyaktig når hver av artene døde ut.
Resultatene ble sammenlignet med kunnskap om klima, planteliv og menneskets nærvær i området.
Sabelkatten Smilodon fatalis brukte antagelig sine lange hjørnetenner til å bite gjennom byttets strupe.
Studien avslører et skremmende scenario. De første menneskene dukker opp i området for om lag 15 000 år siden, og like etter forsvinner de store rovdyrene. Finkelman mener at menneskene antagelig dreper så mange byttedyr at rovdyrene sulter i hjel.
Menneskene sprer seg ytterligere, og mammutene forsvinner fra området. Uten de store gressende dyrene begynner steppene å vokse til med eiketrær.
Andre store dyr, blant annet kjempedovendyr, er tilpasset livet på steppene og forsvinner når skogen brer seg.
Alle artene i studien er vekk for om lag 8000 år siden.
Kilde:
Leonard Finkelman, Edward Davis, Bronwyn Boyd, Ashley Hart, Colleen Johnson
Philosophy, Linfield College, McMinnville, Oregon, U.S.A.
Earth Sciences, University of Oregon, Eugene, Oregon, U.S.A.
Parasitt som står bak fryktet kjønnssykdom tok livet av T. rex
23. oktober 2020, klokken 08:00
Den veide 8,5 tonn og hadde gjennom sitt 28 år lange liv overlevd voldsomme kamper med enorme byttedyr og artsfrender. Men den imponerende T. rex-en, som har fått tilnavnet Sue, endte med å bukke under for en fiende som bare målte ti mikrometer.
Sues skjelett, som er det mest komplette T. rex-skjelett i verden, er preget av mange skader. Men én skade ble skjebnesvanger.
I 2009 avslørte forskere at en rekke hull i Sues underkjeve var skapt av en parasitt som minner om den nålevende Trichomonas.
Parasitten kan hos mennesker forårsake kjønnssykdommen trichomoniasis, som gir betennelse i skjeden eller urinrøret. Men hos de nålevende slektningene til T. rex., fuglene, rammer parasitten som regel munnen.
Hos fugler skaper Trichonomas store knopper som kan ende med å blokkere luft- eller spiserøret.
T. rexen Sue ble antagelig smittet med en parasitt via drikkevann eller et byttedyr.
I en ny studie avslører paleontolog Kirstin Brink at parasitten også hadde spredt seg til Sues overkjeve – og underbygger en teori om at sykdommen tok livet av dyret.
Konklusjonen er basert på tre misdannede tenner fra overmunnen. To av tennene er smeltet sammen med hverandre, og den tredje slår en 45 graders knekk på midten.
Brink mener at tennenes form skyldes at parasitten hadde angrepet tannkjøttet og forstyrret tennenes vekst.
Tennene var i et tidlig vekststadium og var fortsatt gjemt under tannkjøttet da dyret døde. Dyrets død må derfor ha skjedd kort tid etter at parasitten angrep overkjeven, og infeksjonen er med stor sannsynlighet dødsårsaken.
Kilde:
Kirstin Brink
University of Manitoba, Winnipeg, Manitoba, Canada
Vulkaner bremset masseutryddelse
22. oktober 2020, kl. 10:00
2500 milliarder tonn asteroide eller to millioner kubikkilometer lava? To katastrofer rammet dinosaurene på slutten av krittiden for om lag 66 millioner år siden – meteornedslag og vulkanutbrudd. En av dem var hovedårsaken til at dinosaurene ble utryddet. Men hvilken?
Forskere har diskutert spørsmålet i flere tiår, og nå gir en ny studie et overraskende svar: Vulkanutbruddene utryddet ikke dinosaurene – de holdt tvert imot på å redde dinosaurene fra en grufull skjebne.
Paleontologen Alfio Chiarenza og kollegene hans kastet alt det vitenskapen vet om krittidens vulkaner, meteornedslag og atmosfære inn i et program som svarer til de som brukes til å lage neste ukes værvarsel.
Programmet regnet ut de to katastrofenes effekt på jordens klima.
Restene av de enorme mengdene lava fra vulkanene er fortsatt synlige i India.
I en virkelighetstro simulering av klimaet, der både meteornedslaget og utbruddene fant sted, falt klodens temperatur med omkring 30 grader, og kuldeperioden varte i 20 år.
Men når forskerne lekte med et hypotetisk scenario der vulkanene var fjernet fra ligningen, falt temperaturen med ytterligere 2–5 grader, og kulden fortsatte i hele 30 år.
Forklaringen er at meteornedslaget kastet opp støv og svovelgasser som blokkerte for solens varme, mens vulkanene pumpet ut karbondioksid som holdt på varmen.
Hadde det ikke vært for vulkanene, ville konsekvensene av meteornedslaget ha vært enda verre, og enda flere dyr – også vår egne forfedre – kunne ha blitt utryddet.
Kilde:
Alfio A. Chiarenza
Paleontology, Perot Museum of Nature and Science, Dallas, Texas, U.S.A.
T. rex betalte en høy pris for tronen sin
21. oktober 2020, kl. 10:00
Tyrannosaurus rex var med sine opp mot ni tonn det mest massive rovdyret som noensinne har levd på landjorda.
Men prisen for å være dinosaurenes konge var høy. Ifølge en pågående studie fra paleontolog Andrew Heckert og kollegene hans ble store kjøttetere som T. rex rammet av alvorlige skader oftere enn andre dinosaurer.
Forskere har registrert skader eller tegn på sykdom i 244 ulike dinosaurskjeletter, og
Heckerts resultater viser at over 80 prosent av de rammede dinosaurene var store dyr på over et tonn. Rovdinosaurene, de såkalte theropodene, var dessuten den mest rammede dinosaurgruppen med over 33 prosent av skadene.
T. rex-skjelett ved navn Sue har tre brukne ribbein, skader på halen, kraftige infeksjoner i beinet og kjeven og viser tegn på at triceps ble revet av.
Heckert er fortsatt ikke ferdig med arbeidet, men han mener at tallene allerede tegner et interessant bilde.
Rovdyrenes skader er antagelig et tegn på at de ofte var i voldsom kamp mot byttedyr eller konkurrerende artsfrender.
De største rovdyrene fikk flest skader – kanskje fordi de levde lenger, kanskje fordi motstanderne sine var like store og sterke som dem selv.
Alt i alt var dyr som T. rex hardt rammet. Men de var også ekstremt hardføre. Funn viser at en T. rex kunne overleve lenge med både avrevne muskler, brukne ribbein og kraftige infeksjoner.
Kilde:
Andrew B. Heckert, Matthew T. Carrano, Zachary Ore, Logan S. Howell, Katie Schneider
Geological & Environmental Sciences, Appalachian State University, Boone, North Carolina, U.S.A.,
Paleobiology, National Museum of Natural History, Washington, District of Columbia, U.S.A.
Gigantisk mastodont var fjellklatrer
19. oktober 2020, klokken 14:00
Forestill deg en 16 tonn tung elefant som klatrer i fjell. Et nytt funn avslører at nettopp det var et dyr som levde i Nord-Amerika for 4,7 millioner år siden. Kjempen var en såkalt mastodont – en slektning i dagens elefanter, men 3–4 ganger tyngre.
Den amerikanske paleontologen Brenna Hart er i full gang med å undersøke funnet, og resultatene hennes viser at føttene på mastodontens forbein er annerledes enn hos andre elefanter.
Elefanter går på tåspissene, og normalt står knoklene i foten relativt loddrett og tett sammen i en halvbue. Men hos mastodonten er tærne på forbeina spredt ut, og den innerste tåen, som svarer til tommelfingeren vår, er lang og vinklet 45 grader i forhold til de andre.
Skjelettet av mastodonten ble funnet i 2015, og forskerne mener at dyret er et av de største landpattedyrene noen gang.
Ifølge forskeren er dyrets merkverdige føtter en tilpassing til å bevege seg i rundt i det kuperte terrenget i området.
Hun analyserte en 3D-modell av knoklene på datamaskinen og avslørte at foten var perfekt for å bære den enorme vekten over en ujevn overflate. Og den bevegelige tommelfingeren hjalp antagelig dyret med å få fotfeste.
Hart vil nå undersøke mastodonten ytterligere for å lære mer om hvordan den beveget seg.
*Kilde:
Brenna Hart
Anatomy and Cell Biology, Oklahoma State University, Tulsa, Oklahoma, U.S.A. *
T. rex-tenåringer holdt andre rovdyr nede
17. oktober 2020, kl. 14:00
De var hengslete, med lange tynne lemmer og spinkle ansikter. Tenåringer av arten Tyrannosaurus rex så kanskje ikke like farlige ut som de voksne – men de gjorde livet surt for andre rovdyr.
En ny studie fra den amerikanske paleontologen Thomas Holtz avslører at unge tyrannosaurer gjorde det nesten umulig for andre rovdinosaurer å overleve i Nord-Amerika for om lag 67 millioner år siden.
85 millioner år tidligere, i juratiden, var kontinentet befolket av minst ni ulike arter av rovdinosaurer i alle størrelser – fra små dyr på ti kilo til giganter på over fem tonn. Men da T. rex levde, var antallet nede på fire – inkludert T. rex selv.
Og tre av de andre var miniputter. To av artene veide under 50 kilo, mens den tredje, Dakotaraptor, veide omkring 300 kilo. T. rex veide 7–9 tonn.
En 13-årig T. rex målte omkring 6,5 meter i lengden – halvparten så mye som en voksen.
Thomas Holtz mener at mangelen på rovdinosaurer for 67 millioner år siden skyldes at unge tyrannosaurer tok de mellomstore artenes plass i økosystemet.
Tenåringene, som veide 600–5000 kilo, spiste med andre ord den maten som normalt ville ha brødfødd en rekke mellomstore arter.
Kilde:
Thomas R. Holtz
Dept. of Geology, University of Maryland, College Park, Maryland, U.S.A.
Langhalset dinosaur hadde halsbetennelse
15. oktober 2020, kl. 14:00
Den hadde vondt i sin om lag 4,5 meter lange hals. Kanskje nøs den, var trøtt og hadde diaré.
En ny oppdagelse avslører at en ung diplodocus – en langhalset dinosaur – slet med en voldsom luftveisinfeksjon for 150 millioner år siden i Nord-Amerika.
Et lag av forskere med paleontolog Cary Woodruff i spissen fant uregelmessig vekst i tre av dinosaurens halsvirvler. Da dyret levde, var virvlene fulle av luftsekker som var forbundet med luftveiene, og forskerne mener at en infeksjon spredte seg fra luftveiene til knoklene.
Cary Woodruff (høyre) og kollegene hans CT-skanner dinosaurens halsvirvler på det lokale sykehuset.
Infeksjonen kan ha minnet om sykdommen aspergillose, som rammer dinosaurens nålevende slektninger, fuglene, men også mennesker. Sykdommen skyldes luft med muggsoppen Aspergillus, og hos fugler gir det symptomer som minner om dem vi får når vi har influensa eller lungebetennelse.
Hos mennesker kan aspergillose medføre uregelmessig vekst i ryggvirvlene, akkurat som hos dinosauren.
Ifølge forskerne kan infeksjonen godt ha tatt livet av det omkring 18 meter lange dyret. Uten behandling er dødeligheten blant fugler 100 prosent.
Kilde:
Cary Woodruff, Ewan Wolff, Mathew Wedel, Lawrence Witmer
Royal Ontario Museum/Great Plains Dinosaur Museum, Toronto, Ontario, Canada
Montana State University, Bozeman, Montana, U.S.A.
Western University of Health Sciences, Pomona, California, U.S.A.
Ohio University, Athens, Ohio, U.S.A.
TILBUD TIL DEG: Få et abonnement for 0 kroner i 14 dager
Få en verden av vitenskap med et digitalt abonnement på Illustrert Vitenskap.
Du får de første 14 dagene for 0 kroner – og det er ingen binding!
Dinosaurer døde i lavahelvete
14. oktober 2020, kl. 14:00
Opp mot to millioner kubikkilometer. En nesten ufattelig mengde lava veltet ut over India på slutten av krittiden for litt over 66 millioner år siden.
Tidligere ble vulkanutbruddene ansett som hovedårsaken til at dinosaurene døde ut – noe som skjedde noenlunde samtidig – men i dag tildeler forskerne vulkanene en veldig liten rolle i den globale masseutryddelsen.
De massive mengdene lava og vulkanske gasser hadde imidlertid katastrofale konsekvenser for det lokale dyrelivet i India – det viser en ny studie fra geolog Anup Dhobale og kollegene hans.
I dag ligger restene av den 66 millioner år gamle lavaen som et to kilometer tykt, 500.000 kvadratkilometer stort lag (rødt) i India.
Ved å undersøke fossiler fra før, under og etter vulkanutbruddene, kunne forskerne se at rovdinosaurene i området raskt ble utryddet. Planteeterne overlevde de første periodene med utbrudd, men bukket etter hvert under – minst 350.000 år før dinosaurene forsvant fra resten av kloden.
Årsaken til den indiske utryddelsen var antagelig dels de enorme mengdene lava, som la store områder øde, og dels de vulkanske gassene som forårsaket sur nedbør og lokale klimaendringer.
Også slanger og skilpadder ble hardt rammet, men overlevde likevel katastrofen. Til gjengjeld klarte krokodiller og firfisler seg godt og ble faktisk flere – kanskje fordi de nøt godt av det varme og fuktige klimaet som karbondioksiden fra vulkanene utløste.
Kilde:
Anup G. Dhobale, Dhananjay M. Mohabey, Bandana T. Samant, Deepesh Kumar
Department of Geology, RTM Nagpur University, Nagpur, Maharashtra, India
Kjempehai spiste spermhval
13. oktober 2020
Den kunne bli 18 meter lang og veie nesten 60 tonn. Kjempehaien megalodon levde for 23-3,6 millioner år siden og var et av de mest fryktinngytende rovdyrene i jordens historie.
Men én gruppe av dyr utfordret plassen i toppen av næringskjeden: spermhvalene.
På megalodons tid fantes en rekke ulike arter av spermhvaler, og mens dagens spermhvaler lever av blekkspruter, jaktet fortidens arter etter større byttedyr.
En av de forhistoriske spermhvalene, arten Livyatan melvillei, var 17,5 meter lang og dermed like stor som megalodon.
Den utdøde spermhvalen Livyatan melvillei hadde tenner som målte opp mot 36 centimeter i lengden.
Tidligere har det ikke vært noe som tilsa at megalodon var i kamp med erkefienden. For eksempel viste en studie fra 2017 at den store haien nøyde seg med å angripe relativt små dyr.
Men et helt nytt funn leverer nå et direkte bevis på at de enorme rovdyrene kom i tett kontakt med hverandre. Funnet består av en fossil spermhval-tann med tre dype riper.
De er skapt av store sagtakkede tenner, og gjerningsmannen er ingen ringere enn megalodon. Det er konklusjonen fra paleontolog Stephen Godfrey og kollegene hans, som står bak studien av tannen.
Om megalodon drepte spermhvalen selv eller bare spiste et dyr som allerede var dødt, er usikkert, men det er slett ikke usannsynlig at bittmerkene er resultatet av et frontalangrep. Dagens hvithaier angriper ofte forfra, og flere funn tyder på at megalodon gjorde det samme.
Kilde:
Stephen J. Godfrey, John Nance, Norm Riker
Paleontology, Calvert Marine Musuem, Solomons, Maryland, U.S.A.