For om lag 540 millioner år siden fant det sted en skjellsettende begivenhet i livets historie.
Evolusjonen skjøt plutselig fart og frambrakte i løpet av noen få millioner år et vell av ulike livsformer – deriblant mange av de dyregruppene som finnes på jorda i dag.
Biologene har døpt perioden «den kambriske eksplosjonen» fordi det veltet fram dyrefossiler fra denne epoken.
Livet oppstod før den kambriske eksplosjonen
Funnene betyr imidlertid ikke at de kambriske dyrene er de eldste.
Livet oppsto før den kambriske eksplosjonen – men vi har ikke fossiler av disse dyrene fordi de fortsatt ikke hadde utviklet harde skall eller skjeletter som er bevart til i dag.
Det eneste biologene har, er avtrykk av noen maneter og primitive ormer som er opptil 580 millioner år gamle. Men nå kan dyrelivet spores enda lenger tilbake takket være kjemiske fossiler.
635 millioner år – så gamle er de nyoppdagede sporene av dyr på jorda. Dyrenes historie har dermed blitt omkring 60 millioner år lenger enn før.
Innleiret i stein som er datert til å være 635–660 millioner år gamle, har forskere fra University of California funnet spor av steroler, en undergruppe av steroider som bare kan være skapt av dyr.
I dag finnes de samme sterolene kun hos bestemte arter av svamper, som er en veldig gammel dyregruppe.
Dyrelivet gjennomgikk en stor forvandling under den kambriske perioden. Her ser vi fossilet av en trilobitt, som var en gruppe av leddyr der eksisterte under kambrium.
Forskerne mener at de må være produsert av svamper for minst 635 millioner år siden.
De nye funnene viser at dyrelivets historie strekker seg minst 100 millioner år lenger tilbake enn den kambriske eksplosjonen.
Derfor må biologene også enda lenger tilbake for å finne det tidspunktet da encellede organismer begynte å organisere seg i kolonier og utvikle seg til mer komplekse, flercellede livsformer.