Kontinentalplatene beveget seg langsommere, slik at det ikke ble skjøvet opp nye fjellkjeder. I stedet ble fjellene slitt ned av vind og regn, slik at landjorda ble flatere og jordskorpen tynnere.
Konsekvensen var at det ikke kom ferskt materiale fra jordens mantel opp i jordskorpen, og at mindre fosfor og andre livsnødvendige grunnstoffer ble vasket ut i havet.
Sammenhengen ble tydelig for forskerne da de kartla tykkelsen av jordens skorpe gjennom flere milliarder av år.
Tykkelsen kan man finne ved hjelp av et mineral som kalles zirkon. Det dannes i jordskorpen, og sammensetningen er avhengig av hvor høyt trykket er når det dannes.
Fjell ga nye næringsstoffer
En tynn skorpe gir lavere trykk, og zirkonet viste at skorpen i den kjedelige perioden var tynnere enn både før og etter.
Mot slutten av perioden var jordens landmasser samlet i superkontinentet Rodinia, og først da det brøt opp, begynte fjellene igjen å reise seg, slik at havene ble fylt opp med nye næringsstoffer.
Det satte i gang utviklingen av det flercellede livet, som for 541 millioner år siden for alvor skjøt fart i den såkalte kambriske eksplosjonen.
Her oppsto et vell av nye komplekse livsformer som alle dagens dyregrupper kan føres tilbake til.