Menneskets utvikling på 5 minutter

En nå utdød apeart delte seg for om lag ti millioner år siden i to grupper som senere skulle gi opphav til mennesker og sjimpanser. De to gruppene fortsatte å utveksle gener i flere millioner år før de kappet forbindelsen helt for 4–6 millioner år siden.

Den tidligste arten som uten tvil tilhører menneskets utviklingslinje, er den kenyanske Australopithecus anamensis, som levde for mellom 4,2 og 3,8 millioner år siden. Arten klatret antagelig i trær, men kunne også gå på to.

A. anamensis ga opphav til arten A. afarensis, som blant annet er kjent fra et fossil som kalles Lucy. De veide typisk under 30 kilo, og ansiktet og hjernen minnet om sjimpanser. De klatret fortsatt i trær, men gikk også på to.

For 2,8 millioner år siden oppsto Homo habilis. Arten minner mye om forgjengeren A. afarensis, men hjernen var opp mot 45 prosent større. 2,12 millioner år gamle steinverktøy fra Kina kan kanskje innebære at noen eksemplarer av H. habilis forlot Afrika.

H. habilis ga opphav til H. erectus, men om det skjedde i Afrika eller Asia, blir fortsatt debattert. De eldste funnene av H. erectus fra Afrika er 2 millioner år gamle, men funn fra Europa og Asia er nesten like gamle. De fleste forskerne holder imidlertid fast ved en afrikansk opprinnelse.

H. erectus var mye mer menneskeliknende enn forgjengerne sine. Hjernen var mye større og i noen tilfeller nesten på størrelse med den moderne mennesker har. Arten var den første til å mestre bruken av ild – det skjedde for omkring 1,5 millioner år siden.

H. erectus eksisterte helt til om lag 100.000 år siden, men ga allerede for om lag 1,2 millioner år siden opphav til H. antecessor. Senere oppsto arten H. heidelbergensis – enten fra H. antecessor eller fra H. erectus. De nye artene oppsto i Afrika eller Europa.

H. antecessor eller H. heidelbergensis er toppkandidater til å være direkte forfedre til vår egen art, Homo sapiens. Hjernen til H. heidelbergensis var nesten på størrelse med vår. Hjernen til H. antecessor var litt mindre, men det flate ansikt ligner vårt.

De tidligste H. sapiens dukket opp i Afrika for omkring 300.000 år siden. Noen forskere mener at trekkene som kjennetegner vår art, oppsto rundt omkring i Afrika og senere ble blandet da de ulike befolkningsgruppene utvekslet gener med hverandre.

H. sapiens delte i lang tid kloden med en rekke andre menneskearter. I tillegg til H. erectus fantes også de asiatiske H. floresiensis og H. luzonensis og den afrikanske H. naledi. De var kanskje alle etterkommere av H. habilis eller en lignende art.

I Europa og Asia levde ytterligere to arter, neandertalerne og denisovaene. De to artene utgjør vår egen arts nærmeste slektninger, men de var mer kraftig bygde enn oss. Som oss oppsto de fra H. antecessor eller H. heidelbergensis.

De første H. sapiens utvandret antagelig allerede for over 200.000 år siden. Men de fleste nålevende ikke-afrikanerne nedstammer fra en utvandringsbølge for om lag 60.000 år siden. I Europa og Asia blandet de seg med neandertalere og denisovaer.

I løpet av vår arts levetid forsvant de andre menneskeartene gradvis. De siste som døde ut, var neandertalerne, som forsvant for om lag 40.000 år siden, og denisovaene, som kanskje var til stede helt inntil for omkring 14.500 år siden. I dag finnes bare en enkelt menneskeart, Homo sapiens.

Dagens mennesker er et resultat av en komplisert utviklingshistorie som forskerne hele tiden skriver om takket være nye oppdagelser. Vil du vite mer om vår arts største gåter og forskernes nye løsninger, så les videre her.