Geysiren sender en kaskade av glovarmt vann mot himmelen. Sekunder etter faller det igjen ned som et tett, varmt regn som fyller en rekke små, nesten uttørkede vannpytter i det golde landskapet.
Stedet er jorda, men det er ikke den jorda vi kjenner i dag.
Landskapet ligger på et av få landområder – bare en kjede av vulkanske øyer i et nærmest uendelig hav.
Planeten er fortsatt veldig ung, men et sted i denne ugjestfrie verdenen holder et virvar av kjemiske reaksjoner på å danne det første livet – det livet som senere har erobret alle områder av kloden, fra glohete bergarter dypt under bakken til snødekkede fjelltopper.
Spranget fra livløse molekyler til liv er blant de mest sentrale i jordas historie. Men hvordan skjedde det – og ikke minst hvor?
De to spørsmålene henger tett sammen. De prosessene som la grunnen den genetiske koden – skapte de første proteinene og samlet alt sammen i en liten, skjermet pakke – er helt avhengig av det miljøet de fant sted i. Så hvis vi kan finne svaret på hvordan de første reaksjonene forløp, kan vi også regne ut hvor det skjedde.
Og forskerne nærmer seg et gjennombrudd. De har innsett at tidligere teorier om livets første kjemi var for enkle, og ny teknologi har nå for første gang skaffet dem verktøyene til å gjenskape det kjemiske virvaret som dannet det første livet.
Darwin foretrakk en varm sjø
Når livet oppsto, er fortsatt innhyllet av mystikk. Funn av det som ser ut som organisk dannet karbon i 4,3 milliarder år gamle mineraler fra Australia, tyder på at det skjedde forholdsvis kort tid etter at jorda oppsto.
Men det er slett ikke sikkert. Kanskje lot livet vente på seg og oppsto først for 3,7 milliarder år siden. Fra den tiden har forskerne oppdaget spor av liv i bergarter funnet på Grønland.
Tross uenighet om fossilene har forskerne nådd fram til et minimumstall for livets alder. Det kan ikke ha oppstått for mindre enn 3,5 milliarder år siden. Ut fra DNA-et til levende organismer har genetikere regnet seg fram til at den felles stamfaren for alt livet på jorda senest må ha levd på dette tidspunktet i klodens historie.
Denne stamfaren, som også kalles LUCA – last universal common ancestor, hadde med stor sannsynlighet de biologiske trekkene som deles av alle organismer, fra de enkleste bakteriene til de største hvalene.
Det omfatter blant annet cellemembraner som består av fett, en genetisk kode basert på DNA og en hær av proteiner til å katalysere kjemiske reaksjoner, transportere byggesteiner og holde sammen alle delene av cellen.
De trekkene er derfor sentrale for forskerne når de forsøker å forstå hvordan det tidligste livet oppsto.