Heste og æsler. Isbjørne og brunbjørne. Øresvin og halvspækhuggere. Der er mange eksempler på, at forskellige arter kan få afkom sammen, selvom de har udviklet sig i hver sin retning gennem flere hundrede tusinde, eller måske endda millioner, år. Men kan mennesker og chimpanser få børn sammen? På tre felter der gode argumenter både for og imod:
Gener
For: Genene våre er nesten like
Genene til mennesket og sjimpansen er 99 prosent identiske. Genene er den delen av DNA-et som fungerer som arbeidstegninger for kroppens byggesteiner, proteinene. Flere andre arter, som har tilsvarende likheter i DNA-et – blant annet delfinen og halvspekkhoggeren, som har vært skilt i over åtte millioner år – kan få avkom sammen.
Bare 1 prosent av genene våre skiller seg fra sjimpansenes.
Mot: Gener bestemmer ikke alt
Genene utgjør bare 1,5 prosent av DNA-et vårt, og resten av arvematerialet har også biologisk betydning; for eksempel inneholder det DNA-sekvenser som kan skru av eller på bestemte gener. Mennesket har 3000 slike sekvenser som vi ikke deler med sjimpansen.
Kromosomer
For: Kromosomene våre ligner
Kromosomene våre ligner de sjimpansen har. Vi har imidlertid et kromosompar færre fordi sjimpansens kromosom 2A og 2B hos oss er smeltet sammen til ett – kromosom 2. Den lille forskjellen i antallet kromosomer burde ikke forhindre oss i å få barn sammen; for eksempel kan hester og sebraer få avkom sammen selv om de har et ulikt antall kromosomer.
Vi har færre kromosomforskjeller enn andre beslektede arter som kan få unger.
Mot: Kromosomene har forskjeller
Selv om menneskets og sjimpansens kromosomer på overflaten ligner hverandre, er det dypere forskjeller. Genene kan være plassert ulikt på kromosomene, og større deler av et kromosom kan være organisert annerledes – for eksempel hvis en lang DNA-sekvens har snudd seg 180 grader.
Befruktning
For: Menneskeaper kan befrukte hverandre
Kjønnscellene, og for øvrig også strukturen i kjønnskromosomene X og Y, ligner hverandre på tvers av menneskeapene. Det er eksempler på at sjimpanser og bonoboer har fått avkom sammen. Dessuten har eksperimenter vist at sædceller fra mennesket kan trenge inn i eggceller fra både gibboner og gorillaer.
Det finnes eksempler på befruktning på tvers av menneskeaper.
Mot: Det er langt fra befruktning til barn
Selv om sæd- og eggceller fra menneske og sjimpanse kan smelte sammen, kommer det ikke nødvendigvis et levedyktig foster ut av det. I fosterutviklingen kan selv små uoverensstemmelser få store konsekvenser. Det er for eksempel årsaken til at geiter og sauer bare veldig sjelden kan få unger sammen.
