Kan vi få barn med aper?

Kan vi få barn med aper?

En sovjetisk forsker eksperimenterte angivelig med det på 1920-tallet – uten hell. I dag er de fleste forskerne enige om at det er en dårlig idé. Men er det i det hele tatt biologisk mulig å skape en krysning mellom et menneske og en sjimpanse?

En sovjetisk forsker eksperimenterte angivelig med det på 1920-tallet – uten hell. I dag er de fleste forskerne enige om at det er en dårlig idé. Men er det i det hele tatt biologisk mulig å skape en krysning mellom et menneske og en sjimpanse?

Shutterstock & Lotte fredslund & Finbarr O’Reilly/Reuters/Ritzau Scanpix

Heste og æsler. Isbjørne og brunbjørne. Øresvin og halvspækhuggere. Der er mange eksempler på, at forskellige arter kan få afkom sammen, selvom de har udviklet sig i hver sin retning gennem flere hundrede tusinde, eller måske endda millioner, år. Men kan mennesker og chimpanser få børn sammen? På tre felter der gode argumenter både for og imod:

Gener

For: Genene våre er nesten like

Genene til mennesket og sjimpansen er 99 prosent identiske. Genene er den delen av DNA-et som fungerer som arbeidstegninger for kroppens byggesteiner, proteinene. Flere andre arter, som har tilsvarende likheter i DNA-et – blant annet delfinen og halvspekkhoggeren, som har vært skilt i over åtte millioner år – kan få avkom sammen.

Gener fra mennesker og sjimpanser

Bare 1 prosent av genene våre skiller seg fra sjimpansenes.

© Shutterstock & Lotte fredslund & Finbarr O’Reilly/Reuters/Ritzau Scanpix

Mot: Gener bestemmer ikke alt

Genene utgjør bare 1,5 prosent av DNA-et vårt, og resten av arvematerialet har også biologisk betydning; for eksempel inneholder det DNA-sekvenser som kan skru av eller på bestemte gener. Mennesket har 3000 slike sekvenser som vi ikke deler med sjimpansen.

Kromosomer

For: Kromosomene våre ligner

Kromosomene våre ligner de sjimpansen har. Vi har imidlertid et kromosompar færre fordi sjimpansens kromosom 2A og 2B hos oss er smeltet sammen til ett – kromosom 2. Den lille forskjellen i antallet kromosomer burde ikke forhindre oss i å få barn sammen; for eksempel kan hester og sebraer få avkom sammen selv om de har et ulikt antall kromosomer.

Kromosomer

Vi har færre kromosomforskjeller enn andre beslektede arter som kan få unger.

© Shutterstock & Lotte fredslund & Finbarr O’Reilly/Reuters/Ritzau Scanpix

Mot: Kromosomene har forskjeller

Selv om menneskets og sjimpansens kromosomer på overflaten ligner hverandre, er det dypere forskjeller. Genene kan være plassert ulikt på kromosomene, og større deler av et kromosom kan være organisert annerledes – for eksempel hvis en lang DNA-sekvens har snudd seg 180 grader.

Befruktning

For: Menneskeaper kan befrukte hverandre

Kjønnscellene, og for øvrig også strukturen i kjønnskromosomene X og Y, ligner hverandre på tvers av menneskeapene. Det er eksempler på at sjimpanser og bonoboer har fått avkom sammen. Dessuten har eksperimenter vist at sædceller fra mennesket kan trenge inn i eggceller fra både gibboner og gorillaer.

Befruktning

Det finnes eksempler på befruktning på tvers av menneskeaper.

© Shutterstock & Lotte fredslund & Finbarr O’Reilly/Reuters/Ritzau Scanpix

Mot: Det er langt fra befruktning til barn

Selv om sæd- og eggceller fra menneske og sjimpanse kan smelte sammen, kommer det ikke nødvendigvis et levedyktig foster ut av det. I fosterutviklingen kan selv små uoverensstemmelser få store konsekvenser. Det er for eksempel årsaken til at geiter og sauer bare veldig sjelden kan få unger sammen.

DOM: Uavgjort