Nytt spytt bryter raskere ned
Allerede i 2013 begynte forskerne å observere at noen hunner raskt avviste hanner.
I denne studien har de funnet ut at hunnene har en genetisk variant som får spyttet til å bryte ned maltosen raskere.
Den bitre smaken som skremmer hunnene, oppstår derfor før hannene rekker å pare seg.
Forskerne undret seg over at denne nye vanen ikke resulterte i et fall i bestanden av kakerlakker.
Hannene tilpasser seg
Det viser seg at mens hunnene har fått nye sukkervaner, så har hannene utviklet nye paringsteknikker.
Vanligvis slår hann-kakerlakker opp vingene og skiller ut sukkergaven sin gjennom kjertler på ryggen, og er hunnen interessert, kravler hun opp på hannens rygg og begynner å blande sitt eget spytt med sukkermassen.
Mens hun er opptatt av måltidet, skyver hannen kroppen sin lenger under hunnen for å gripe fatt i bakenden hennes med en krokete penis.
Så starter så en 90 minutter lang paringsprosess der hannen bruker en annen penis til å formidle en sædpakke til hunnen.
De nye typene hann-kakerlakker har imidlertid tilpasset seg hunnene.
Forskerne fant nemlig ut at disse hann-kakerlakkenes sukkermasse inneholdt mer maltotriose som holdt fast på hunnene lenge slik at paringen kunne starte.
Ikke nok med det: Hannene har kortet ned sin lange paringsprosess til noen få minutter eller faktisk sekunder.
Insektgift bærer skylden
Kakerlakkenes nye sukkervaner kommer av at insektgift er laget med glukose for å maskere blandingen av gifter.
Kakerlakkene har med andre ord endret sin atferd og gener for å overleve. Og kakerlakkene med den nye genetiske variasjonen ser ut til å formere seg.
Det betyr at vi må finne på nye måter å kvitte oss med disse skadedyrene på siden en økt bestand av kakerlakker i verden kan ha konsekvenser for mennesker.
Kakerlakkers ekskrementer kan for eksempel spre helseskadelige sykdommer som salmonella, tarmkatarr og dysenteri.
Disse super-skadedyrene er allerede ekstremt hardføre. De kan overleve en måned uten hode og tåle ti ganger mer radioaktiv stråling enn mennesker.
Nå må vi også revurdere skadedyrbekjempelsen vår.