Det har blitt en del vanskeligere for kakerlakk-hanner å kurtisere hunner med små gaver av sukker. Det hardføre skadedyret har nemlig fått nye sukkervaner – ikke for å gå ned i vekt, men for å unngå insektgift.
Det viser en ny studie foretatt av forskere fra North Carolina University, som har kommet ut i tidsskriftet Nature.
Gave lokker hunnen
Før kakerlakker parer seg, skiller hannen ut et søtlig kroppssekret som fungerer som en gave til hunnen.
Væsken er en blanding av fett og sukker som skal tiltrekke og holde fast på hunnens oppmerksomhet lenge nok til at paringen kan starte.
Når hunner spiser, blandes spyttet hennes med sukkermassen for å bryte ned de komplekse sukkerartene i sekretet, som blant annet består av maltose og maltotriose.
Maltose gjøres raskt om til glukose av hunnene mens maltotriose tar lengre tid å bryte ned.
Når massen er gjort om til glukose, får det en bitter smak som skremmer vekk hunnene.
Hannene rekker imidlertid å starte paringen før dette skjer.
Når kakerlakk-hanner gjør seg klare til å pare seg, slår de opp vingene og skiller ut et søtt sekret for å lokke til seg hunner. Deretter kravler hunnene opp på ryggen for å spise sekretet. Imens skiller de ut spytt som bryter ned sekretet og gjør det om til glukose som kakerlakk-hunnene ikke liker. Den nye typen kakerlakk-hunn har spytt som gjør om sekretet til glukose raskere, og skremmer dem vekk før hannen rekker å pare seg.
Nytt spytt bryter raskere ned
Allerede i 2013 begynte forskerne å observere at noen hunner raskt avviste hanner.
I denne studien har de funnet ut at hunnene har en genetisk variant som får spyttet til å bryte ned maltosen raskere.
Den bitre smaken som skremmer hunnene, oppstår derfor før hannene rekker å pare seg.
Forskerne undret seg over at denne nye vanen ikke resulterte i et fall i bestanden av kakerlakker.
Hannene tilpasser seg
Det viser seg at mens hunnene har fått nye sukkervaner, så har hannene utviklet nye paringsteknikker.
Vanligvis slår hann-kakerlakker opp vingene og skiller ut sukkergaven sin gjennom kjertler på ryggen, og er hunnen interessert, kravler hun opp på hannens rygg og begynner å blande sitt eget spytt med sukkermassen.
Mens hun er opptatt av måltidet, skyver hannen kroppen sin lenger under hunnen for å gripe fatt i bakenden hennes med en krokete penis.
Så starter så en 90 minutter lang paringsprosess der hannen bruker en annen penis til å formidle en sædpakke til hunnen.
De nye typene hann-kakerlakker har imidlertid tilpasset seg hunnene.
Forskerne fant nemlig ut at disse hann-kakerlakkenes sukkermasse inneholdt mer maltotriose som holdt fast på hunnene lenge slik at paringen kunne starte.
Ikke nok med det: Hannene har kortet ned sin lange paringsprosess til noen få minutter eller faktisk sekunder.
Insektgift bærer skylden
Kakerlakkenes nye sukkervaner kommer av at insektgift er laget med glukose for å maskere blandingen av gifter.
Kakerlakkene har med andre ord endret sin atferd og gener for å overleve. Og kakerlakkene med den nye genetiske variasjonen ser ut til å formere seg.
Det betyr at vi må finne på nye måter å kvitte oss med disse skadedyrene på siden en økt bestand av kakerlakker i verden kan ha konsekvenser for mennesker.
Kakerlakkers ekskrementer kan for eksempel spre helseskadelige sykdommer som salmonella, tarmkatarr og dysenteri.
Disse super-skadedyrene er allerede ekstremt hardføre. De kan overleve en måned uten hode og tåle ti ganger mer radioaktiv stråling enn mennesker.
Nå må vi også revurdere skadedyrbekjempelsen vår.